6 November, 2012 17:57Jeg anser avhengighet/ hormonell ubalanse (og resistente tilstander som følge av dette) som det essensielle i overvektsproblematikken! I debattene som herjer er det flere og flere som sammenligner overvekt- og rusproblematikk, men de vet ikke hva det dreier seg om, fordi de i neste setning sier at det er den overvektige selv sitt ansvar. Jeg mener at denne hormonubalansen, som kan medføre avhengighet, er så og si umulig å komme ut av selv uten kunnskap om hvordan kosthold påvirker. Jeg mener at disse mekanismene fraskriver mange mennesker fra ansvaret. Ja det er en selv som spiser som man gjør, men kreftene i avhengigheten er så sterke at man klarer ikke å motstå disse, og derav selvmedisinerer man seg med sukkerholdige produkter. Dette må få større fokus mener jeg, for det er dette fokuset som mangler i overvektsdebattene. Du gjør en god jobb Tone! Stå på! Det ble visst ikke noe spørsmål ut av dette :-)! Bare en masse frustrasjon!

6 November, 2012 17:36Har du noen tanker rundt aminosyren Tryptofan, og om inntak av denne i kosten påvirker hormonet serotonin positivt, og om det vil igjen gjøre det lettere å kontrollere avhengigheten?

6 November, 2012 17:24Ved å endre kostholdet mitt så har jeg ikke lenger trangen til sukker/ raske karbohydrater, og det tok meg ca 4-5 dager å "avruse" meg. Vil endring av kosthold gjøre det enklere å få kontroll over alle typer avhengighet (narkotika, alkohol, spill, shopping, røyking)? Jeg tror selv at det er samme mekanismene som rår, og da må jo kosthold være løsningen for å hjelpe mange ut av det uføre (avhengigheten) de har havnet i!

6 November, 2012 17:06Hei! Jeg er selv sukkeravhengig, men jeg holder det "i sjakk" via kostholdet, men jeg ser også at veien tilbake er kort. Er det en hormonell ubalansen i kroppen som medfører fenomenet sukkeravhengig, og hvilke hormoner virker inn?

6 November, 2012 16:53Hei. Finnes det noen knep mot sukkeravhengighet? Jeg kan være god og mett og allikevel er det som om jeg bare MÅ ha godteri. Syns det er mye god lavkarbomat, men det hjelper jo ikke på vekta når jeg spiser godteri i tillegg :-( Håper du har noen gode råd å komme med :-)

6 November, 2012 16:47Korleis kan ein klare å halde seg heilt unna? Eg sklir plutselig tilbake i dårlege vanar...

6 November, 2012 15:39Hei Tone
Hva er dine beste tips for å bli kvitt sukkeravhengighet?

6 November, 2012 15:27Har du noen tips til å få folk til og forstå hvor avhengighetsskapende sukker er? (foruten at de erfarer det selv ved og kutte ut sukker over en periode). Jeg jobber med ernæring i barnehage og sliter med å nå frem til ansatte og foreldre. Det er liksom ikke så farlig med litt sukker... Noe jeg selvfølgelig er enig i. Men så har jeg skjønt at vi er på helt forskjellige planeter når vi snakker om hva som er litt også...

6 November, 2012 14:39Hei!
Jeg vil bare si med klar og tydelig stemme: Jeg er sukkeravhengig og det er er FAKTA! Jeg klarer ikke stoppe når jeg først begynner og da spiser jeg til det er tomt! Men jeg føler at det å drikke lightbrus øker sukkerhungeren min.....stemmer det?

Har du en enkel og grei oppskrift på hvordan bli kvitt sukkertrollet? Det er det jeg trenger - (men ser samtidig at hvis jeg ikke har overskudd i hverdagen til å kjempe i mot så er det nesten håpløst......og er litt der også....)

Mvh Lise

6 November, 2012 14:23Hei Tone!
Jeg lurer på hvordan sukker fri tyggegummi kan påvirke/trigge blodsukkeret/kroppen. Og om dette kan påvirket ute blivende vektnedgang når man er i ketose. Bruker tyggis daglig og håper at jeg kan fortsette med dette til tross for at jeg har lest at jeg bør kutte ut :-(
Mvh Stein Anders Rusten

6 November, 2012 08:52Hei

Jeg er en sukkeravhengig dame på 47,som holder meg unna sukker i lange perioder, så kommer det en høytid etc. og en liten smak av noe med sukker i og løpet er kjørt. Er det slik at jeg må holde meg helt unna sukker?
at jeg aldri kan spise det igjen?
Trangen er sterk selvom lavkarbo kosthold gjør trangen mindre, den ligger alltid på lur.
Hvordan kan jeg takle denne trangen?

4 November, 2012 12:52Hei, jeg har spist lavkarbo i 1,5 år nå. Jeg har enda ikke gått ned noe særlig i vekt, eller jeg har gått ned 5kg og så opp igjen 5 kg 2-3 ganger. Jeg kommer nemelig inn i perioder hvor jeg overspiser veldig, det er aldri sukker, men nøtter eller ost kan være et stort problem. Jeg kan spise opp en hel 250gr mandel pose på en time istedefor middag. Er det sånn at jeg da bør holde meg helt unna nøtter, eller er det en egenskap jeg bør lære meg?? Jeg hadde en stund en regel om at jeg skulle bare spise nøtter i helgen, men da ble d bare et veldig stort konsum i helgen istedefor. Tror du det er mulig for meg å lære å bare spise litt??

4 November, 2012 12:46Hei, jeg lurte på om du har noen rår. Jeg er en jente på 28 år som sliter med overspising. Tror jeg er litt klassisk, i at jeg har mange slankekurer bak meg, gått ned fem kilo, og så skjer det noe, jeg mister motivasjonen og spiser meg opp igjen på en måned. I disse periodene kan jeg spise en hel pose mandler etter middag, og jeg føler meg aldri mett. Vil alltid ha mer mat. Jeg gjør dette selvom jeg har gått på lavkarbo nå i over et år, men får derfor ikke resultatene jeg ønsker meg. Jeg sliter veldig med at jeg generelt spiser for mye, forstår virkelig ikke mennesker som kan la mat ligge igjen på talerkenen frivelig. Har du noen råd??

4 November, 2012 11:51Har du noen litteratur og anbefale?

4 November, 2012 00:28Er ganske overbevist om at man kan være sukkeravhengig. Har alltid kjent et "sug", en besettelse i å få i meg karbohydrater, og så, etter 2-3 dager på lavkarbo så var suget borte. På samme måte som jeg tidligere har kjent i forhold til røykesug/røykeavvenning.
I dag har jeg hatt et skikkelig karbosjokk-dag, med to ggr på kino med tilhørende smågodt, napoleonskake og diverse annet. Grovt regnet så har fått i meg ca 200 g bare i snop og annet tull. Direkte uvel og småkvalm her eg sitter, men samtidig kjenner eg en intens trang etter mer, men heldigvis er det sent på kveld, så det blir nok ikke mer.
Så nå gruer eg meg veldig til i morgen. Håper bare så inderlig at suget er borte, og at jeg klarer å gå rett tilbake på LCHF uten at hodet slår seg vrang og sier "jammen, det gikk jo veldig bra sist, det er jo bare å øke opp litt i karbomengden, det går fint å spise litt sjokolade....", altså samme argumentasjonsrekken eg bruker i forhold til festrøyking. "Jammen, du skal på ut med venninner om en ukes tid, bare tull å slutte å røyke i mellomtiden...".

Så.... i all denne enetalen her.... har du noen tips til hvordan overleve en "sprekk"? At det ikke gjør at jeg går tilbake til gamle vaner?

3 November, 2012 20:42Jeg skulle ønske at dette temaet kunne ha hatt et fokus på forumet.
Jeg er sikker på at det er fler enn meg som sliter med dette og vi kunne kanskje hjelpe hverandre?

3 November, 2012 20:34Utrolig spennende at dere tar opp dette temaet!
jeg er overbevist om at jeg er sukkeravhengig! Det er svært negativt med tanke på at jeg har hatt diabetes 1 i 35 år!
Jeg har levt på lavkarbo med ca. 15g karbohydrater siden 2009 og stort sett går det veldig greit. jeg trives når jeg opplever mestringsglede! :)
Men så skje det noe av og til og det er ofte i forbindelse med stress: jeg roer meg ned på sukker. Kan droppe å spise mat for å spise godterier i stedet for. Dette kan vare en kveld, - eller flere dager. Resultatet er etter en "ri" at vekten har økt med mellom 3,5 - 5 kilo som jeg må bruke tid på å "jobbe ned igjen".
Når jeg leser om narkomane som "bare må", eller alkoholikere som "ikke klarer å la være" føler jeg meg helt sidestilt med dem! Jeg sliter da med selvbildet og jeg inrømmer at jeg spiser i smug. det er jeg ikke stolt av!
Jeg skulle ønske meg en strategi som kan hjelpe meg over fristelsene eller som lærer meg å takle stress på en annen måte.
jeg liker å leve et aktivt liv, så det å roe ned kommer aldri til å bli meg....