Lian Elisabeth Kirksæther
Avholdt Smell på smell... Hva gjør jeg?
5 Februar, 2013 19:00 - 5 Februar, 2013 21:00
Hvorfor klarer jeg det ikke? Hvorfor sprekker jeg? Hvordan motivere deg selv etter en sprekk? Hvordan endre tankene og se på kostholdet som en ny livsstil. Still spørsmål til neste nettmøte allerede nå.
5 Februar, 2013 19:43hei
hvordan ska eg klare å bare spise lavkarbo. ka kan eg spise i stedet for lavkarbo brød de like eg ikkje så hver morgen så tar eg hal skive vanlig brød å har på egg og sånn me kan ha men lage meg og av til smoothie. eg er diabetes type 1 så eg sko ha holdt på med dette lavkarbo men klare der ikkje helt.
5 Februar, 2013 19:33Hei

Min utfordring er kanskje mindre sprekk, men heller ikke å tenke så mye på mat. Er normalvektig, men irriterer meg veldig over at jeg bruker mat som belønning, til avslapping m.m. Jeg spiser sunt og "riktig", men ikke styrt av sult, men mer "tid for pause", "tid for å slappe av med xxx", "nå kunne jeg jo egentlig spise noe, jeg er jo litt sulten" osv.
Så spørsmålet er egentlig om du har et tips hvordan man kan få tankene bort fra mat og heller la kroppen overtar styringen selv?
5 Februar, 2013 18:03Hei. Jeg la om kostholdet til nyttår. Vi er en familie på to voksne, som følger lavkarbokostholdet, og to ungdommer som spiser tilnærmet "normal" kost. Jeg opplever at jeg bruker dobbelt så lang tid på all matlaging, alt fra frokost til lunsj og middag. Det blir rett og slett tenking på mat, leting etter oppskrifter osv nesten "døgnet" rundt. Etter 5 uker har jeg merket minimal virkning på vekt og ingen virkning på kroniske muskelsmerter. Jeg sliter derfor med motivasjon, og lurer på om det i det hele tatt er verdt det. Vet det kan ta lenger tid å merke forandring, men kunne nok trenge noen gode råd på veien. Ligger på mellom 20 og 40 karbohydrater om dagen, ca 1600 kcal. Hilsen Ennys
5 Februar, 2013 17:44Hei!
Jeg går på Lavkarbo og har i tillegg matvareintolleranse.Tåler ikke melkeprodukter,egg.brød,frø.Det går ganske greit i det daglige.Skal jeg på trening tar jeg med en boks med litt mat.Det som er et problem at enkelte ikke forstår/vil ikke forstå at jeg ikke vil spise mat jeg ikke tåler.
Noen forstår jo situasjonen,men jeg synes dette er vanskelig å håndtere.Greit å ta med litt nøtter o.l. som du skriver.Utesteder er bitt flinke til å hjelpe til så en får det en ønsker.Så det er lett for å unngå besøk hos disse personene og det er jo ikk riktig!
Har du noen flere gode råd?
beriten
5 Februar, 2013 17:40Jeg synes det er vanskelig å skulle forklare for andre at jeg ikke spiser brød, stivelse og sukker. Det virker som få har stor forståelse for at jeg har valgt et kosthold som gjør kroppen min godt, for jeg er jo ikke "allergisk" mot noe.... "Du kan vel ta en liten bit?" "Det er nesten ikke mel i det." osv er tilbakemeldinger jeg kan få. SÅ tar jeg en liten bit da.... og da er jeg i gang..... DA har jeg liksom sprukket, og så SPREKKER jeg skikkelig, bøtter nedpå med høykarbo mat, godteri, is osv osv osv... Og i dagene som følger; hoven i kroppen, pløsete i ansiktet mm... Hvorfor klarer jeg ikke å ta den lille biten, og så være fornøyd med den....?????
5 Februar, 2013 16:22Hei. Jeg er en dame på 50 år og som har heistorskårs C. Smitten er påført under operasjon og jeg har aldri tilhørt et rusmiljø. Nå skal jeg starte på en tøff behandling som varer i 6 mnd.
Hva tenker dere jeg bør satse på ifht kost og kost-tilskudd under behandlingstiden? Jeg har et relativt sunt kosthold. Spiser lett lavkarbo. Mye grønt, nøtter, frø og en del frukt. Tar tilskudd av hvetegress, omega 3, mariatistel og C-vitamin. Tar gjerne imot gode råd.
5 Februar, 2013 12:07Hei eg har nå holdt på med lavkarbo i ett år. Men hvordan skal eg klare holde meg til den kosten eg ska ha, klare det bare ett par dager så klare eg ikkje mer. Ka gjer eg galt. Eg har diabetes type 1 og skulle så gjerne holdt på med det.
5 Februar, 2013 11:31Hei.
Jeg ser du skriver at man bør snakke minst mulig med folk som er negative mot min endring av kosthold. Og det er jeg helt med på. Men jeg opplever å ikke bli tatt seriøst fordi jeg ikke har fått påvist cøliaki eller har andre diagnoser. Det teller liksom ikke med meg, for jeg kan egentlig spise alt (ifølge andre). Dette gjelder slekt, så vi møtes ofte, da spesielt i selskap. Det som får meg til å ønske å drite i alt er andres holdninger til meg og mitt valg... Noen råd her?
Hilsen Laira
5 Februar, 2013 11:26Leste innlegget ditt. Liket det veldig godt! Men et spørsmål dukket opp, dette likner veldig på et tidligere spørsmål jeg sente til deg i går. Og det er at jeg har en jobb hvor jeg jobber offshore, og ikke får laget maten selv. Og siden jeg er borte 2-3 uker av gangen så blir det umulig å ta med så mye mat, men jeg har med en god del nøtter som jeg bruker som mellom måltid, i steden for å gå ned til kaffe shappa og bli frista av rundstykker og kaker. Og det fungerte veldig godt, for uten om et par ganger, for eks var da jeg gikk forbi når det var nystekt kanelbolle. Den klarte jeg ikke å motstå.

Har du andre tips på hva jeg kan ta med meg, jeg spiser ikke kornprodukter, meieriprodukter og prøver å holde meg langt unna sukker (selv om det blir noen sprekker på alle varer i ny og ne).
5 Februar, 2013 09:41Hei, jeg har spist lavkarbokosthold etter boken i lang tid, og gått ned flere kilo. når jeg kom til det punktet at vekten ikke ville lenger ned så har jeg gitt litt opp, mangler motivasjon til å holde på et lavkarbokosthold når vekten står på stedet hvil eller faktisk går opp, da tenker jeg at jeg heller vill nyte mat som ikke er lavkarbo når vekten blir den samme uasnitt. Kroppen min har ekstremt vanskelig for å komme i ketose, å spise superstrengt lavkarbokosthold er noe jeg heller ikke klarer da kroppen min reagerer på den minste ting.
4 Februar, 2013 19:47Å dra bort på besøk, og spessielt overnattings besøk, så kan det være utfordrene å ikke spise, da spessielt søtt. Det ene er for at jeg selv tenker at vi må jo kose oss litt, er jo borte nå, og det andre er at de du er hos sier akkurat det samme. Har du noen tips på hvordan jeg skal komme meg ut av den?

For jeg sliter da med å bare spise halvparten som hodet mitt sier at jeg skal, for brått så er alt borte.
4 Februar, 2013 13:45Hei :)

Jeg har tidligere i perioder prøvd å gå på lavkarbo, og det har gått fint i noen uker og så sprekker jeg. Denne gangen har jeg bestemt meg for at dette er en kostholds endring. Og sprekker jeg så får jeg bare være flink senere eller dagen etterpå. Men jeg er redd for at jeg skal sprekke for alltid. Og klart humøret er ikke alltid på topp og det hender det blir litt trøste spising, og med en sukkeravhengighet,som har blitt mye bedre siden jeg begynte på lavkarbo, så er jeg redd for å sprekke. Jeg sluttet å røyke for 5 år siden, og hadde samme redsel da, for at jeg skulle sprekke, siden jeg hadde hatt mange runder tidligere hvor jeg sprakk og begynte å røyke igjen.

Jeg ser at jeg har mye å vinne på å fortsette å spise lavkarbo, blodsykkeret har blitt bedre, magen har blitt mye bedre, har periodevis mer energi og liknende. Og jeg mistenker også at siden jeg har spist mat som magen ikke har vært så glad i, så har det forårsaket at fosteret har problemer med å feste seg og ender i spontan abort. Spessielt nå etter å ha lest mange suksess historier.

Som du ser, jeg føler at jeg har mye å vinne på å legge om og klare å forbli der, men selv om jeg sier dette til meg selv hele tiden, så føler jeg mange ganger at jeg blir frarøvet muligheten til å kose meg. Når jeg kommer til dette punktet prøver jeg å utøve litt coching på meg selv, og spesielt fokusere på at jeg blir ikke frarøvet men at jeg vinner på å ikke spise. For en ting er at jeg vet at jeg vil reagere fysisk på å spise det, en annen er at spiser jeg litt så er det mye lettere å fortsette å spise pga sukkeravhengigheten. Men jeg tillater meg å spise noe søtt hver lørdag slik at det ikke blir helt borte med en gang. Tanken er å bytte ut det søte med frukt med tiden.

Som du ser mange tanker :)
Har du noen tips på hvordan jeg skal holde fokuset oppe, og ikke miste det?

Noen tips på hvordan jeg skal fortsette å jobbe med det at jeg ikke mister noe ved å ikke spise søtt, eller melkeprodukter for den skyld (tåler det ikke).

Og på hvordan jeg skal lære meg til å se de sunne alternativene og ikke den maten jeg alltid har spist?
For jobber i nordsjøen og der kan jeg ikke lage maten selv. Så inni mellom kan det være vanskelig å ta et godt valg. Selv om jeg er imponert over meg selv og mine valg på forrige tur, og håper på å fortsette i samme baner når jeg kommer ut ditt igjen.

Mange spørsmå i fra denne kanten :)
4 Februar, 2013 19:47Å dra bort på besøk, og spessielt overnattings besøk, så kan det være utfordrene å ikke spise, da spessielt søtt. Det ene er for at jeg selv tenker at vi må jo kose oss litt, er jo borte nå, og det andre er at de du er hos sier akkurat det samme. Har du noen tips på hvordan jeg skal komme meg ut av den?

For jeg sliter da med å bare spise halvparten som hodet mitt sier at jeg skal, for brått så er alt borte.
4 Februar, 2013 13:53Hei igjen :)

Har du noen tips på hvordan jeg skal overbevise meg selv om at salat er godt? For blir fort lei salat som jeg lager hjemme selv om jeg prøver variere på innholdet.
3 Februar, 2013 19:49Jeg er en kvinne på 54 år.slanket meg siden ungdommen og blir liksom aldri ferdig med dette.Opp , ned, opp ..osv.lavkarbo de siste to år og trives med det. Gått ned 14 kg og trenger å gå ned minst 15-20 kg til. Jeg er på rett spor lenge og kan mye om mat.flink både å lage og planlegge.MEN så i perioder mister jeg helt grepet og hiver innpå mat. Blir fortvilet og lei av å holde på slik. Så hva kan jeg gjøre for å holde på motivasjon
Og ikke rote alt til så ofte.hilsen E.k.
1 Februar, 2013 13:37Hei,

jeg er flink i nøyaktig 2 uker også kommer søtsuget tilbake... vært utrolig lite flink nå i januar og sagt til meg selv at nå skal jeg få det til. Var så innmari flink til alt med en gang jeg begynte før jul og i julen, men så har jeg liksom tillatt meg selv litt her og der og så har det sklidd helt ut. Matveien går fint, men det er smågodt og potetgull jeg ikke klarer å holde meg unna! Tips tas i mot med takk da jeg MÅ ned i vekt :) Og værsåsnill og ikke si at jeg kan spise grønnsaker i stedet for - det gir liksom ikke samme utslaget. Værst er det når mann og barn samt gjester koser seg med både det ene og det andre, må jo venne meg til det, men er så saltfysen! prøvde smågodt med maltitol, but no more! magen tok jo helt av! Uansett - alle tips tas selvfølgelig i mot med takk :) Nøtter spiser jeg i moderate mengder og frukt og bær (kan spise bringebær) kan jeg ikke spise pga allergi. Spiser også litt 70 eller 86% sjokolade innimellom...
1 Februar, 2013 09:30Jeg føler at jeg MÅ være så absolutt hele tiden. Om jeg tar bittelitt av noe så føler jeg at jeg velter hele tua og like godt kan skeie ordentlig ut. Jeg tillater meg ikke små feilsteg men velger da å gi meg selv et veldig dårlig selvbilde som en svak person.
Har du noen tips jeg kan trene meg på for å hanskes bedre med mine egne feilskjær?
31 Januar, 2013 21:36Smell på smell....det er liksom meg, det.
Jeg har diabetes1 og det har jeg hatt siden jeg var 14 år. Har utviklet et unormalt forhold til søtsaker og ser i dag at jeg bruker sjokolade og andre godterier som rus i de periodene jeg ikke klarer å skjerpe meg.
Jeg har spist lavkarbo siden 2009 men har stadig sprekker som gjør at jeg fremdeles har 10 kilo overvekt igjen. Har tatt av 16 kilo og er veldig fornøyd med det, men skulle altså gjerne klart å ta av de siste kiloene. jeg ser at jeg går opp 3 kilo bare jeg sprekker litt.....og derfor har jeg ikke tro på at jeg vil klare å holde meg stabil noen gang.
Hvilket råd vil du komme med til meg når jeg kjenner at jeg ønsker en rus for å roe meg ned i stressende perioder?
har forsøkt å tenke en dag av gangen, - men ser at når jeg føler at jeg må....., da må jeg!
Føler meg utilstrekkelig i forhold til dette!
31 Januar, 2013 12:30Hei.
Jeg går stadig på smeller ift kostholdet. Er som regel usedvanlig flink på dagtid, men når kvelden kommer blir det som regel sofakroken med noe (mye) godt attåt...
Har du tips ti hvordan jeg kan unngå dette?
mvh
chris
© Lavkarboklubben AS
Dietika ASDr.Hexebergs klinikk