26 November, 2013 18:47Hei
Et spørsmål i siste liten: Hormonene mine er i ubalanse etter mange år med P-pill, p-ring o.l., noe min akupunktør konstaterer etter at jeg har fortalt om vektøkning, frysing, irritasjoner m.m. For å unngå å ta hormoner, har hun bedt meg å ta flere forskjellige vitaminer, samt behandling en gang i uka. Har du et annet råd om hvordan man kan få hormonene i balanse igjen uten hormoner og hvor lang tid det vil ta for kroppen er i balanse igjen? Takk for svar!

26 November, 2013 10:36Spørsmål fra medlem:

Hei! Jeg har gått på lavkarbo i ca 1 år og fikk en veldig fin vekt med det. Men jeg fikk etter hvert et enormt mel-behov. Og det gjorde at jeg etter hvert gikk over til "vanlig mat. Vekten har økt utrolig mye. Jeg har i tillegg sluttet med antidepressiva. Hvordan blir det når jeg nå går over på lavkarbo igjen?

25 November, 2013 13:46Apropos mettet og flerumettet fett. Nå hører vi at planteoljer kan være mer skadelig enn feks smør. Men hva med frokostblandingene som jeg har hygget meg med, solsikke,gresskar,sesam,linfrø og nøtter. Bør jeg være forsiktig med frøene også? Jeg spiser jo en del knekkebrød med samme frøene

25 November, 2013 08:49Denne helgen har det gått gale. Spist andre ting enn jeg ikke har spist på lang tid.
Hvorfor blir det verk i kroppen og dårlig selvfølelse bare etter to dager med utskeielse?

24 November, 2013 17:35Jeg er en 59 år gml, kvinne. Har nylig fått beskjed om at mitt langtidsblodsukker, etter å ha vært i "grenseland" i mange år, nå er 6.7, altså forenlig med diabetes type 2. Jeg har blitt behandlet for hypertensjon i flere år, med Atacand Pluss og Lerkanidipin. Bruker også Aerius pga. allergi, atopisk eksem, psoriasis og urticaria. Påvist allergi mot støvmidd. Har bronkial asthma, og residiverende infeksjoner i luftveier. Har også residiverende infeksjoner i hud og bindevev, jfr. over. Problemer med bicepstendinitter, supraspinatustendinitter, plantarfascitter begge føtter (har betydelige hulføtter, og har hatt rupturer av plantarfascier bilateralt. Har spinalstenose i flere nivåer i cervicalcolumna, og prolaps i cervicalcolumna. Altså betydelige degenerative forandringer. Har arbeidet hardt i 37 år, hatt mange påkjenninger. Dårlig søvnkvalitet, og lite søvn pga. langvarig høyt stressnivå. Ønsker å bedre helsetilstanden min. Trener i snitt 50 min.

24 November, 2013 10:50Hei Marit;-) Jeg har fått diagnosen ADD, men har senere fått påvist melkeprotein intoleranse, og har selverklært intoleranse for hvetemel (får umiddelbar energimangel og sovner). Kan det tenkes at det er matvareintoleransen som gir ADD-symptomene og at diagnosen dermed kan være feil? Burde jeg be om en ny vurdering nå etter å ha lagt om kostholdet? Jeg har også hatt veldig god effekt av neurofeedback trening og KiD kurs (kognitiv "terapi"), og er nå kvitt både angst og stadig tilbakevendende depresjoner. Dermed føles ikke lenger livet så overveldende som det var tidligere, og behovet for trøstespising er minimert. Mange av de utfordringene jeg hadde satt "bare" i eget hode (selvdestruktive tankemønster). Nå ser jeg mye klarere på ting og livet føles godt å leve ;-)

23 November, 2013 18:17Etter en feil medisinering i to måneder,var jeg langt nede i kjelleren.
Men selv om det var snakk om antidepresiva, stolte jeg på naturlig mat med kraft på bein, og ikke mel og sukker.
Dette har hjulpet meg tilbake til " normalen" . Takker også for fine nettmøter og hjelp til "mine måltider"
Har fått påvist leddgikt etter feibehandling men,kjenner ikke til verk etter riktig mat en måned . Vet at jeg er på rett vei.
Har du noen gode råd?

21 November, 2013 18:42Etter å ha gått på lavkarbo i 1.5 år hadde jeg og min mann gått ned ca 30 kg hver. Jeg var da 175 cm høy og 76 kg. Jeg var imidlertid drittlei av egg og hadde veldig lyst på å kunne spise sånn som "vanlige" folk, kunne ta meg en brødskive, fredagspizza på jobben osv. Etterhvert skeiet vi litt ut med frukt av og til, pizza på fredager, ei brødskive i ny og ne og for hver eneste bittelille utskeielse såg en tydelig at vekta gikk opp. Jeg fikk mer og mer panikk og etterhvert begynte jeg å miste konsentrasjonen. Jeg ble nesten som om jeg var dement. Glemte ting, klarte ikke å skjelne hva som egentlig var sagt og ikke sagt i samtaler. Hadde konstant trykk i hodet og hodepine og fikk migreneaura som ble nesten kronisk med synsforstyrrelser opptil 1.5 timer opptil flere ganger pr. dag. Etter mye utredning ble det konkludert med at jeg var utbrent og jeg er ikke i tvil om at "slankefokuset" har en stor del av skylden for det. I løpet av 4-5 måneder hadde jeg lagt på meg 32 kg igjen. Jeg måtte bare kutte ut alt som hadde med det å i det hele tatt tenke på vekt. Nå har hverdagen stabilisert seg, jeg har vært tilbake på jobb i fem måneder og har begynt på igjen med lavkarbo siste tre ukene og har hittil gått ned 3-4 kg. Det går greitt å gå ned, bortsett fra at jeg ikke klarer tanken på egg, men spørsmålet mitt er igrunnen. Hvordan skal jeg klare å holde vekten når jeg har nådd målet mitt igjen? Jeg vet at, selv om jeg har det helt greitt når jeg er helt "overgitt" til lavkarbo, så er det ikke slik jeg vil leve resten av livet. Hvorfor er det ikke mulig for meg å kunne spise det samme som de andre, syltynne folka jeg jobber sammen med, uten at hver eneste utskeielse skal sette seg på magen og hva skal jeg gjøre....frykter for at det samme kommer til å skje igjen og det vil jeg ikke!

19 November, 2013 21:11Hei! Jeg har en lang "karriere" med IBS. For ett år siden begynte jeg på lavkarbo som et siste forsøk. Jeg ble umiddelbart bedre, symptomene lindret betraktelig. Etter noen uker, begynte imidlertid symptomene å komme tilbake. Jeg "sprakk" og har hatt lengre perioder på høykarbo enn på lavkarbo siden da. Mage/tarm har vært utrolig dårlig. Så for fire uker siden, etter å ha prøvd alle forsiktighetsregler ved hjelp av en kostholdsveileder på et treningssenter (ikke lavkarbo), kjente jeg at det var på tide med lavkarbo igjen. Har klart det på under 20 gram karbo per dag (og allerede gått ned 6-7 kg). Men! Symptomene ble også denne gangen dempet betraktelig i starten, men er nå på vei tilbake. Hva i all verden skal jeg spise for å unngå plager? Er godt kjent med hva som irriterer, så er forsiktig med frø og andre fiber. Holder meg også totalt unna melkeprodukter. Jeg er i ferd med å miste håpet... -men klarer ikke å gå alderdommen i møte (jeg er 46) med vissheten om at andre skal måtte hjelpe meg i private situasjoner. Derfor kjemper jeg på for å bli så bra som mulig. Men på 10 år har jeg bare blitt verre og verre med unntak av sjokket jeg gir kroppen ved å starte på lavkarbo da. Må i tillegg få si at årsaken til at jeg gjerne vil klare lavkarbo, er at andre kroppsplager jeg har, minskes betraktelig!
Kan du gi meg noen råd? Og har du en forklaring på hvorfor symptomene vender tilbake? Jeg synder IKKE med kostholdet nå. Vennlig hilsen.

19 November, 2013 12:00Spørsmål fra medlem:

Hei. Jeg ammer et lite barn på 2 mnd. Ønsker å gå ned i vekt, og lurer på om ketolyse kan være aktuelt for meg når jeg fullammer?

18 November, 2013 12:33Hei. En bekjent av meg strever med bipolar lidelse. Er det spesielle tilskudd som kan være aktuelle? Er det holdepunkter for å si at lavkarbo bør prøves? Selv tror jeg det, men det er så utrolig vanskelig å få til å "overbevise" andre. Noen gode tips i forhold til hvordan gå frem?

10 November, 2013 15:50Hei. Jeg har en sønn på 12 år som har hatt ticks i flere år. Noen ganger mer uttalt. Virker som at stress og sukker påvirker han negativt. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Spiser normal kost, lite søtsaker og får to vitaminbjørner daglig. Tran i perioder. Prøvde Q10 en periode uten effekt. Vi voksne spiser LCHF, men sønnen vår får brød og poteter.
Mvh Juni65