Er det egentlig ett fett?

Hei,
du er ikke alene om å være forvirret om dette. I ukeblader og råd fra ernæringsmydighetene hører man gjerne feks. at rapsolje, så vel som andre flerumettede oljer er ideelle å steke i. I følge den kjente fettforskerene dr Udo Erasmus, som har skrevet boken: "Fats that heal, fats that kill" - hører flerumettede oljer som er raffinert og brukt til steking, med til "killer-fettet". Det er fordi flerumettede oljer er skjøre fra naturens siden, og tåler dårlig lys, varme og oksygen, uten at de påførtes skade. Fettsyrer er viktige byggeklosser i cellene våre, og for å ha maks funksjonelle byggeklosser, er det beste å ikke steke i oljer som lett oksiderer. Det inkluderer oljer som er rike på omega 6 (enda mer oljer rike på omega 3), som raps, solsikke, maisole. Alle oljer som er flytende i kjøleskapet er sterkt flerumettet, og bør helst ikke utsettes for høye temperaturer i det hele tatt. Olivenolje er et litt bedre alternativ, siden den primært er enumettet, men heller ikke den er ideell til steking. Så svaret mitt blir (alltid fint å ha flere enn ett valg :) :
Baking: smør og kokosnøttolje er best siden det er primært mettet/stabilt fett. Olivenolje kan også benyttes, hvis temperaturen ikke overstiger ca 150 grader - pga fuktigheten/vannet i deigen/kakemassen blir oljen ikke overopphetet i stekeovnen da.
Steking: innvolverer høy varme, så her vil jeg kun anbefale ghee (klarert smør) og kokosnøttolje. Kan også steke med smør hvis det er ikke så varmt at det blir brunt (proteinene i smøret vil lett gjøre at det blir brunt/karbonisert) - stek uansett aldri ved å høy temperatur at fettet går opp i røyk.
Dressing: her kan du velge hva du vil, men selvsagt helst en enumettet eller flerumettet olje av god kvalitet: mekanisk kaldpresset og ikke raffinert - økologisk er idielt siden giftstoffer i naturen har en tendens til å hope seg opp i fettvevet i planter og dyr. Olivenolje er et godt valg (men har lite omega 3 og -6), raps har en relativt bedre balanse mellom omega 3 og omega 6 enn mange andre matoljer som solsikke og maisolje (selv om det også er 4 ganger mer omega 6 enn omega 3 i raps). Linfrø og hempolje er gunstig pga innholdet av omega 3, eller en balansert oljeblanding som Udo's Choice.

Som vi ser av fettsyreprofilene til Kokosnøttolje og Palmeolje under, så har kokosnøttoljen en dominans av mellomlange mettede fettsyrer (ca 66 %) mens palmeoljen har dominans av lange mettede fettsyrer (ca 50 %), inkludert 44 % palmitinsyre, og ingen mellomlange fettsyrer. Palmitinsyre har et generelt "dårlig" renommé mht hjerte/kar-sykom, fordi man mener denne fettsyren øker kolesterolet - men dette er det mange meninger og vinklinger på som aviker av dette synet. Derimot er det grundig dokumentert at de mellomlange fettsyrene i kokosnøttolje øker fettforbrenningen og er gunstig for immunforsvaret, bl.a inneholder den 50 % laurinsyre, som også er en viktig immunstyrkende fettsyre i morsmelk.

Kokosolje har følgende fettsyreprofil:
Mellomlange fettsyrer/MCT: (50% Laurinsyre, 9 % Kaprylsyre og 7 % Kaprinsyre), Lange mettede fettsyrer. (17% Myristinsyre, 7 % Palmitinsyre og 3 % Stearinsyre). Enumettede fettsyrer (5 % oljesyre) og Flerumettede fettsyrer (1-2 % linolsyre og marginalt med alfalinolensyre).

Palmeolje har følgende fettsyreprofil:
Mellomlange fettsyer (ubetydelig), Lange mettede fettsyrer (44 % Palmitinsyre, 5 % Stearinsyre, 1% Myristinsyre), Enumettede fettsyrer (Oljesyre 39%), Flerumettede fettsyrer (10 % Linolsyre og marginalt med alfalinolensyre)

I 1960 inntok nordmenn i snitt 57 gram margarin per dag, hvorav 70% var herdede silde- og hvaloljer, med hele 20% transfett. Innholdet av transfett i kostholdet har siden da gradvis sunket til i overkant av 2 gram i 2000 - i dag trolig enda lavere. Hovedkilden i dag er "kjøpekaker", kjeks etc., men brukes visst i liten grad av norske produsenter hevdes det. For bakerne/industrien har transfett mange populære egenskaper, og siden man ikke er forpliktet til å deklarere innholdet på matemballage, er det vanskelig å vite om også norsk produsert mat er helt transfettfri - vi har heller ikke noe forbud/øver grenseverdier som i Danmark. Ingen sikre grenseverdier er påvist når det gjelder transfettsyrer, som reduserer fruktbarheten, svekker immunforsvaret, øker det "dårlige" kolesterolet og reduserer kroppens utnyttelse av omega 3 . I følge lederen for det danske Ernæringsrådets arbeidsgruppe om transfett, Steen Stender, dør ca 50 000 EU-borgere hvert år av hjerterelatert sykdom fordi de har spist matvarer med industrielt fremstilte transfettsyrer.
Det er viktig at transfettsyrer, som er skadleig nok, ikke tar alt fokuset på skadelig fett. Det er også andre problemer med den industrielle bearbeidingen av flerumettede oljer enn transfettsyrer. Reaktive (umettede) fettsyrer fra plantefrø og fisk skades lett i kontakt med lys, luft, varme, og ikke minst kjemikaliene som industrien bruker når næringsrike oljer renses og omdannes til stekeoljer, margariner og omega 3-tilskudd. Industrien bør derfor ikke slippe unna med å si at de ikke lenger bruker transfett, eller har det i sine margariner.

Takk for at du setter pris på vår virgin olje. Det er to viktige forskjeller på en virgin/uraffinert kokosnøttolje og Delfiafett: sistnevnte er raffinert, og mangler derfor antioksidantene/polyfenolene som er i uraffinerte kokosnøttoljer. Delfiafett er også herdet, og ved herding dannes det transfettsyrer hvis det er umettet fett i oljen. Det er riktignok kun ca 7% umettet fett i kokosnøttolje, slik at det ikke dannens så mye transfettsyrer som ved herding av en typisk flerumettet planteolje som kanskje har hele 75 % umettet fett. Likevel er det nok til at kokosnøttoljen blir "steinhard", og stiv ved 25 graders/romtemperatur - ved denne temperaturen blir uherdet kokosnøttolje normalt flytende. Dette er beste hjemmetesten man kan gjøre om en kokosnøttolje er herdet eller ikke. I følge litteraturen så er det kun noen få dyrestudier (på kaniner) som viser at kokosnøttolje er uheldig for dyrs helse - og disse ble alle gjort med herdet kokosfett. Ved herding ødelegges også de essensielle fettsyrene i kokosnøttoljen - selv om de utgjør kun er 1 - 2 % av oljen har de antagelig en viktig funksjon bl.a. for opptak og utnyttelsen av fett i kroppen. Det er gunstig om alle fettkilder har en blanding av alle fettyper: mettet, enumettet og flerumettet (omega 3 og omega 6)

Både de mellomlange fettsyrene (MCT) i kookosnøttolje og de essensielle fettsyrene (linolsyre og alfalinolensyre) du finner i Udo's Choice øker fettforbrenningen, men av ulike grunner. MCT brytes lett ned til ketonlegemer i kroppen, og gir rask og stabil energi - uten å påvikre blodsukkeret. De omsettes lettere til energi enn "lange" fettsyrer som smør og olivenolje (selv om dette også er gode og trygge fettkilder), og er i mange studier anbefalt for mennesker med vektproblemer. Essensielle fettsyrer stimulerer fettforbrenningen via genetiske mekanismer, og kanskje også fordi det fungerer som "oksygenmagneter" i cellene våre (når de er av god kvalitet - ikke bearbeidet). Effektene vi snakker om her, for både MCT og essensielle fettsyrer, øker med mengden vi inntar. Det mest økonomiske er kanskje å "kun" ta en skje eller to med essensielle fettsyrer (Udo's Choice) for helsens skyld). Mange studier tyder på at det reduserer risikoen for diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom. På denne bakgrunn mener jeg mange kan få en betydelig helsegevinst med å ta en skje (ca 7 ml) med essensielle fettsyrer daglig - med hovedvekt på omega 3-fettsyren alfalinolensyre. Hele 15 ml per 25 kg kroppsvekt anbefales for idrettsutøvere som ønsker å øke utholdenheten maksimalt - men da blir det fort dyrt. Så kan du eventuelt eksperimentere med å bruke større mengder kokosnøttolje. Så lite karbo som du spiser skal det ikke være fare for at det gir et totalt høyt karbo/fett-kalori-tilskudd, som andre som spiser en del karbohydrater risikerer å få når de øker inntaket av "forbrenningsfett" som MCT og essensielle fettsyrer. Selv om enkelte fettsyrer øker forbrennigen mer enn andre typer fettsyrer, så spises effekten fort opp hvis vi inntar for mye karbohydrater samtidig . Hovedpoenget her er at essensielle fettsyrer (som Udo's Choice) og kokosnøttolje er to forskjellige ting - første er viktigst for helsen, og du kommer langt med et par teskjeer daglig.

Ut fra erfarngene du beskriver høres det ikke ut som du tilhører den gruppen som er så følsomme for meierriprodukter at de heller ikke tåler smør og fløte særlig godt. På en lavkarbodiett er smør og fløte gode fettkilder - det er derfor ingen grunn til bekymring. Det høres ellers ut som du får et godt og vidt spekter av ulike fettsyrer - en god balanse av både mettet, enumettett og flerumettet fett. Når det gjelder de flerumettede fettsyrene, som flerumettede planteroljer som raps, og omega 3 rike fiskeoljer, så er det viktigst å være "nøye" med kvaliteten. Jo mindre raffinert, bearbeidet og varmebehandlet, desto bedre er det. I en god fettsyrestrategi må man ta hensyn til både mengde, kvalitet og balanse - avhengig av hvor mye man vil optimalisere de langsikstige helseeffektene av slike oljer. Selv mener jeg den mengden omega 6 vi inntar fra kosten - så lenge vi unngår de største og dårligste kildene som industrielt bearbeidede matoljer og margariner - ikke er noe problem - tvert om. Balanse oppnås ved å øke inntaket av omega 3 i kosten. Jeg er litt skeptisk til myke smørbare margariner, selv om det ikke inneholder herdet fett og dermed transfett, men en blanding av smør og flerumettede oljer - dette pga raffineringen og ellers bearbeidingen av det flerumettede fettet i myke margariner. Jeg ville heller brukt rent smør på skiva - ta ut en liten porsjon om gangen fra kjøleskapet, som varer noen få dager - da er ikke harskning noe problem :)

Hvis du liker godt smør synes jeg du skal unne deg det - selv liker jeg også å variere og foretrekker smør på brødskiven (den er tynn), og blander også av og til kokosnøttolje og smør når jeg steker. Både kokosnøttolje og smør er primært mettet fett, og derfor begge stabile. Ellers har de helt ulik fettsyreprofil. Smør inneholder ca 55 % mettede fettsyre og 25 % enumettet fett. Kokosnøttolje 95 % mettede fettsyrer og av disse er 75 % mellomlange. Slik sett er kokosnøttolje enda mer stabilt som stekefett enn smør. Melkeproteinene i smør kan brennes/brunes hvis vi steker ved for høy varme, så unngå det - det er ikke bra å brune noe mat. Klarert smør (ghee) er i så måte enda bedre å steke i enn smør. Både smør og extra virgin kokosnøttolje inneholder en liten mengde mikronæringsstoffer, som vitaminer og polyfenoler, som er gunstig for kroppen. Disse kan gå til grunne under steking, men samtidig beskytter de også maten og oljene mot oksidasjon - så de har en nytteffekt uansett. Har dessverre ikke full oversikt over alle stoffer her, men det er uansett ikke store mengder.
For å finne ut om du føler deg enda bedre på et rent paleokosthold må du selv prøve det i en periode - minimum 1 måned, mens andre kanskje ikke merker full effekt før opp til 1 - 1,5 år - det er opp til din motivasjon, hvor godt du synes smør er og motivasjonen til å eksperimentere med ulike varienter av lavkarbodiett :)

Jeg synes også det legges for stor vekt på mettet fett i lavkarbodietter. Slik som jeg tolker "naturen" og litteraturen, mener jeg det er lurt å ha ca 1/3 av hver (grovt regnet) av fettgruppene: mettet, enumettet og flerumettet fett (omega 3 og omegae 6). De essensielle fettsyrene alfalinolensyre (omega 3) og linolsyre (omega 6) kalles ikke essensielle uten grunn - disse kan kroppen ikke produsere selv - og som andre essensielle næringsstoffer som vitaminer og mineraler, kan man også optimalisere helse ved å optimalisere inntaket av disse. I følge Udo Erasmus kan vi optimalisere helse ved å innta en mengde god kvalitets omega 6 (hovedparten linolsyre) på 9 - 18 gram daglig, og opp til 9 gram omega 3, gjerne med hovedvekt på alfalinolensyre som er basisfettsyren i omega 3-familien og mer motstansdsdyktig mot harskning enn langkjedet omega 3 (EPA/DHA). Når man inntar omega 3 og omega 6 fra ubearbeidede og ikke varmbehandlede kilder, vil naturlige antioksidanter som beskytter fettsyrene mot harskning i cellene våre følge med, og fettsyrene vil fungere som funksjonelle byggeklosser i cellene våre. Det er spennende å lese om samvirkningen mellom essensielle fettysrer og proteiner i cellene våre.
Det beste med olivenolje er kanskje de verdifulle polyfenolene/antioksidatenen i Extra Virgin olje, ikke det enumettede fettet som vi ellers får i rikt monn fra animalsk føde og nøtter, og som kroppen også kan produsere selv fra sukker/karbohydrater. Raps har 4 ganger mer omega 6 enn 3, og kanskje ikke helt ideelt balansert, men bedre enn oljer fra soya og mais som primært består av omega 6. Mange har også gleden av god kvalitet omega 3 fra fisk. Min forståelse fra studiene på fiskeolje er at tilskudd av dette er viktigst for de som allerede har et hjerte- og karproblem (feks. vært igjennom et infarkt) - det kalles sekkundær prevention i studier. Når det gjelder å ta tilskudd for folk flest for å forebygge hjerte- og karproblem, så synes jeg mange store oversiktstudier viser liten effekt av det. Å spise fisk er derimot en annen sak - det gir garantert god kvalitet omega 3 og andre nyttige fettsyrer, sammen med proteiner og lite karbo.

Det er jo ikke snakk om å skeie ut med karbo her, men hvilken type kjøtt/fett du skal spise - da kan du også i stor grad gi blaffen i julen :)
Vel, hvis man skal analysere sunnheten, så vil i allefall Grøstad (økologisk) gris være bedre enn vanlig gårdsgris, mht at også dyrene også blir hva de spiser. Svinefett (ikke økologisk) inneholder ca 5 gram omega 6 per 100 gram, og ellers relativt like deler mettet og enumettet fett. Her mangler bare omega 3 - fint derfor å få i seg litt juleansjos også for balansens skyld. Sauen spiser ute store deler av året, og spsier ellers mye grovfor (sunnere enn kraftfor) og slaktes på høsten etter en sommer med mye grønt for og blader, så den har nok en enda mer ideell fettsyresammensetning - i allefall enn en kraftforgris - mye alfaliolensyre (omega 3) i grønt grass. Slik sett har sauen en bedre omega 3/6-balanse, og bedre helse enn griser som står tettpakket inne i hus og spiser kraftfor.
Vi fordøyer best det vi har lyst og apetitt på, det er også viktig - det ville jeg i allefall la være styrende i julen. Glem ikke å ta en bitterdram til alt fettet - det stimulerer fordøyelsen og leveren, og vi føler oss mer vel etter et tungt måltid :)

Ja det er svart på tidligere, men her kommer det igjen :)
Det er to viktige forskjeller på en virgin/uraffinert kokosnøttolje og Delfiafett: sistnevnte er raffinert, og mangler derfor antioksidantene/polyfenolene som er i uraffinerte kokosnøttoljer. Delfiafett er også herdet, og ved herding dannes det transfettsyrer hvis det er umettet fett i oljen. Det er riktignok kun ca 7% umettet fett i kokosnøttolje, slik at det ikke dannens så mye transfettsyrer som ved herding av en typisk flerumettet planteolje som kanskje har hele 75 % umettet fett. Likevel er det nok til at kokosnøttoljen blir "steinhard", og stiv ved 25 graders/romtemperatur - ved denne temperaturen blir uherdet kokosnøttolje normalt flytende. Dette er beste hjemmetesten man kan gjøre om en kokosnøttolje er herdet eller ikke. I følge litteraturen så er det kun noen få dyrestudier (på kaniner) som viser at kokosnøttolje er uheldig for dyrs helse - og disse ble alle gjort med herdet kokosfett. Ved herding ødelegges også de essensielle fettsyrene i kokosnøttoljen - selv om de utgjør kun er 1 - 2 % av oljen har de antagelig en viktig funksjon bl.a. for opptak og utnyttelsen av fett i kroppen. Det er gunstig om alle fettkilder har en blanding av alle fettyper: mettet, enumettet og flerumettet (omega 3 og omega 6)

Hei og takk for viktig spørsmål.
På samme måte som det er lett å tro at man blir fet av å spise fett, kan det også være nærliggende å tro at det skaper fettlever. Tvert om. Fettet i maten tas opp i tarmen, pakkes inn i transportpartikler, og transporteres rundt i sirkulasjonssystemet med lymfe og blod . På denne måten forsynes kroppens celler med fettstoffer uavhengig av leveren. Noe går også via leveren hvor det «ompakkes» og transporteres ut i andre transportpartikler. Det er disse som man måler mengden av på en standard legetest som triglyseridverdier og kolesterol (HDL og LDL). All erfaring på karbohydratredusert kost viser at blodet fettsyreprofil blir bedre: mindre triglyserider og mer HDL og LDL – det tyder på et sunnere fettstoffskifte – og siden leveren er hovedsentralen for kroppens fettsyrestoffskifte tyder det på at fettomsetningen i leveren er i bedre balanse.
Overskudd av sukker og karbohydrater derimot kan skape problemer for leveren, og sukkerarten fruktose regnes nå som en versting i forhold til fettleverproblematikken. Vi kan bare lagre begrensede mengder sukker, og mye av overskuddet omdannes til fett i leveren. Det øker triglyseridproduksjonen og gjør at forholdet mellom det gode og «dårlige» kolesterolet blir verre. Fruktose, som utgjør halvparten av det vi forstår som vanlig sukker (disakkaridet sukrose), må omdannes til glukose for at det skal kunne brukes som energi. Når kroppen har «nok» sukker fra før omdannes fruktosen lett til fett, og det er knyttet til ikke-alkoholindusert fettlever.
Leveren lager også galle for å fordøye fett. Hvis du får mer fett enn du klarer å fordøye, vil du føle deg uvel og kvalm. Da må man gradvis øke fettinntaket, og leveren vil da tilpasse seg større mengder fett. Siden du ikke har noen problemer med dette, er det alt som tyder på at du har et sunt og godt fettstoffskifte – og at dette også er bra for leveren din.

Hei,
siden smeltepunktet på kokosnøttolje er 25 grader, som er i nærheten av vanlig romtemperatur, så vil det bli mange varianter av helt og halvflytende olje når den står på kjøkkenet – kan dessverre ikke gjøre noe med «delikatheten», men det er ingen god ide å ha den i kjøleskap. Da blir den stiv som et stearinlys og vanskelig å bruke. Derimot er det mange måter å bruke kokosnøttolje på, i smoothies, varme retter og baking. Vi har lagt ut mange oppskrifter på www.soma.no, og du kan også få tilsendt gratis oppskriftshefte ved å sende en mail til [e-post fjernet]
Selv om den grønne oljen (ekstra virgin) er mer helhetlig fordi den inneholder antioksidantene og vitaminene som følger med når man presser oljen mekanisk og ikke raffinerer, så er fettsyresammensetningen den samme som for den raffinerte oljen (den brune er raffinert etter en økologisk standard uten bruk av løsningsmidler). Det er ikke store mengde antioksidanter/vitaminer uansett i kokosnøttolje, så hvis du ellers har et sunt kosthold, så skal det ikke spille så stor rolle hvilken olje du velger. Smak er også viktig, og hvis du foretrekker en kokosnøttolje uten lukt og smak, så er fettet i aller høyeste grad mettet, og tåler derfor bearbeiding godt. Velg derfor den typen som passer best for deg.

Hei og takk for verdsettelsen.
Siden kokosnøttolje i hovedsak består av «små» (mellomlange) fettsyrer vil den naturlig være mer flytende, og delvis vannløselig – derfor kan det også sprute litt ved sterk varme – bruk gjerne stekenett. Du kan også blande kokosnøttolje med andre stabile fettkilder. Hvis du ikke liker smør kan du blande med klarert smør (ghee) – det kan du også lage selv av usaltet smør. Du kan også blande kokosnøttolje med litt olivenolje – det gjør olivenoljen mer stabil til steking. Har gjerne i grønne krydderurter som rosmarin, timian, basilikum etc, da får du god antioksidantbeskyttelse som gir beskyttelse ved stekingen. Stek ellers ikke med olivenolje ved for høye temperaturer, siden det er primært enumettet fett, som er mer stabilt enn flerumettet fett (omega 3 og omega 6), men likevel reagerer det med oksygen – og disse reaksjonene fremskyndes av lys og varme. Hvis man steker i umettet fett er det beste å ha litt vann i pannen først (gammelt godt kinesisk råd) – da blir ikke fettet overopphetet.
Ekstra Virgin olivenolje er en trygg og god salatolje, men primært enumettet og derfor ikke essensiell. Det er kun de essensielle fettsyrene alfalinolensyre (omega 3) og linolsyre (omega 6) som kroppen ikke kan lage selv, så sørg også for å få en god balanse av disse i kostholdet. Kutt ut dårlig kvalitet omega 6 fra industrielt bearbeidede matoljer og margariner, og velg heller andre kilder til essensielle fettsyrer. Linfrøolje er primært omega 3 (alfalinolensyre) og hempolje har tre ganger mer omega 6 enn omega 3 – dette er begge gode kilder til essensielle fettsyrer.
Å ta par spiseskjeer Udo’s Choice som du gjør gir en god balanse av omega 3 og omega 6, med hovedvekt på omega 3. Grunnen til at Udo Erasmus også har litt omega 6 fra ulike frø og kimer i denne oljen var hans egne erfaringer av at essensielle fettsyrer utnyttes best sammen i kroppen. Det er altså mange gode kilder å velge i, men for å optimalisere helse er det beste om essensielle fettsyrer er mekaniske presset ved lave temperaturer, og lagres kjølig på mørke flasker – da minimerer man risikoen for at oljen oksiderer/harsker i og utenfor kroppen.

Hei, variasjon er viktig som du sier, og som jeg har vært inne på i andre spørsmål: å dekke behovet for mettet og enumettet fett er ikke vanskelig, siden det er hovedparten av fettet i animalia og nøtter (mest enumettet i nøtter), og kroppen kan også lage disse fettsyrene selv av karbohydrater – derfor regnes de som ikke essensielle. Fordelen er at de er stabile mot oksidasjon, og derfor trygg å bruke i matlagingen, og lever du lavkarbo så forbrennes de lett i kroppen.
Det er delte meninger om rapsolje, men mye anbefalt, også til steking, i Norge. Det er ikke merkelig siden det er et norsk jordbruksprodukt. Det kan likevel nevnes at det er ingen tradisjon for å bruke raps som menneskeføde, og den har 4 ganger mer omega 6 enn omega 3 – derfor ikke spesielt bra balansert. Ellers har fettsyren eurakosyre som tradisjonelt har vært i rapsoljen (opprinnelig canolaoil) vært omstridt mht helseeffekter, men den er kanskje nå fjernet ved avl/foredling/genmanipulasjon. Du kan sikkert likevel godt tolerere litt raps av god kvalitet.
Ellers ville jeg ha valgt andre oljer med essensielle fettsyrer, og innta et par spiseskjeer daglig av disse, som linfrøolje, hemp eller en oljeblanding som Udo’s Choice. Da får du gode kilder til den essensielle omega 3-fettsyren alfalinolensyre, og mange studier tyder på at det er svært gunstig både i forhold til diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom, og stimulerer fettforbrenningen på en god måte.
Hvis du inntar noe god kvalitets oljer med mye essensielle fettsyrer (alfalinolensyre og linolsyre), og spiser fisk, kutter ut «dårlig» kvalitet omega 6 fra bearbeidede matoljer og margariner, og ellers lever lavkarbo, er det mye som tyder på at du får et godt og bra spekter av fettsyrer i kosten – og det er viktig - ville dyr har en god balanse av både mettet, enumettet og flerumettet fett, og fettsyrer er viktige funksjonelle byggeklosser i cellene våre.

Hei, mange som er intolerante mot melkeprodukter tolererer likevel smør, men dette kjenner du best selv på kroppen. Du finner varianter av klarert smør (ghee) solgt i helsekostbutikker, og på innvandrerbutikker kan du kjøpe større mengder for en rimelig pris – viktig at det er ghee fra melk, og ikke vegetabilsk ghee – den er sterkt bearbeidet. Det er selvsagt en fordel om også ghee-en er fra en økologisk kilde. Noen har også kokosnøttolje på brødskiven, men det er smak og behag. Du kan også blande kokosnøttolje med olivenolje og ha i kjøleskap – har ikke prøvd det selv enda, men med riktig blandingsforhold vil det verken være for stivt eller for flytende, dvs smørbart. Jeg anbefaler ingen former for margariner, selv om det er mye smør i det – siden den andre delen gjerne er sterkt bearbeidede flerumettede fettsyrer. Håper derfor at noen av nevnte råd kan falle i smak :)

Hei,
tran er en kilde til langkjedet omega 3 (EPA og DHA) mens Udo's Choice er en kilde til essensielle fettsyrer, primært alfalinolensyre (omega 3) men også litt linolsyre (omgea 6). Etter mitt syn er EPA/DHA viktigst for mennesker som allerede er rammet av hjerte- og karsykdom, mens alfalinolensyre har i studier vist god forebyggende effekt i i forhold til både hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. Å ta en ss av både fiskeolje og Udo's Choice er også en måte å sikre et bredt spekter av viktige omega 3-fettsyerr på. Udo's Choice har ingen vitamin D, mens i tran har du 10 mikrogram per teskskje (5 ml). En suppskje er ca 7 ml, hvis det er det du tar så får du derfor ca 15 mikrogram vitamin D daglig. De fleste forskere og leger som har studert vitamin D og helseeffekter, anbefaler å ta minimum 50 mikrogram daglig. Derfor ville jeg funnet en annen tilleggskilde til vitamin D hvis du tar tran - dette har man også gode råd om på helsekostbutikk.