Fett – helt generelt

I Tromsøundersøkelsen fant man at kokekaffe (ufiltrert kaffe) øker kolesterolet.
Derfor er kokekaffe blitt regnet som en risikofaktor for hjerte- og karsykdom.

I dag vet vi at det såkalte dårlige kolesterolet kan bestå av både gode (store og luftige) og dårlige (små fortettede og lett oksiderende) LDL-partikler. Det er ukjent for meg hvilken type kolesterol man snakker om i denne sammenheng, og om man kan knytte kokekaffe direkte til den økte dødeligheten av hjerte- og karsykdom som ble observert i Nord Norge.

Selv er jeg litt skeptisk til advarsler mot for eksempel palmeolje pga kolesterolhøynende palmesyre, så vel som kokekaffe pga kolesterolhevende fettstoffer. Kaffe har utvilsomt mange nyttige antioksidanter, og både kokekaffe og filtrert kaffe er knyttet til redusert risiko for diabetes. I store doser kan kaffe gi vel mye sentralstimulerende koffein. Store mengde ufiltrert kaffe er også i følge en artikkel i Dagens Medisin knyttet til en svak økning av aminosyren homoocystein i blodet, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom.

Kaffe kan derfor være på både godt og vondt, men det meste avhenger av dosering. Jeg har for lite detaljkunnskap om dette til å uttale meg bastant, men i moderate mengder, kanskje 1 - 2 kopper daglig, velger jeg å tro at ufiltrert kaffe aller mest er av det gode og kan nytes med god samvittighet.

I følge de kjente pionerene innen lavkarbo, og et stadig økende antall forskere, professorer, leger og ernæringseksperter, er det på høy tid å avlive den seiglivede myten om at mettet fett er skadelig. Studier viser at melkefett er forbundet med god hjerte- og karhelse. Smør og meieriprodukter har primært mettet fett, og tåler varme og bearbeiding av matindustrien, så vel som på kjøkkenet, uten at fettsyrene skades. Dette i motsetning til planteoljer (stekeoljer og margariner). Ikke stek med olivenolje på sterk varme siden den er enumettet (og aldri stek med flerumettet fett). Bruk helst extra Virgin olivenolje på salaten, og stek heller med smør eller kokosnøttolje. Ellers sørg for å få i deg litt god kvalitets omega 3 fra fisk og/eller planteoljer som er kaldpresset og uraffinert, og laget med tanke på helse og ikke lang holdbarhet i butikken. Oppdrettslaks har ca like mengder omega 3 og omega 6, og er ok kilde til disse fettsyrene, selv om det er andre sider ved oppdrettslaksen som gjør at man kanskje ikke bør spise alt for mye av den. Transfett i kjeks er bare et mulig problem for importerte kjeks i følge ernæringsmyndighetene. Det er ellers ikke bare transfett som er et problem med industrielt bearbeidede matoljer (planteoljer). Disse fettsyrene skades på mange andre måter ved raffinering og varmebehandling. Så unngå helst raffinerte stekeoljer, margariner og majonessalater som består av bearbeidede planteoljer. Når du på denne måten tenker både kvalitet og balanse når det gjelder fett, da kan du føle deg trygg på at du har valgt det beste :)

Ulike dietter kan foreskrive ulike mengdeforhold mellom fett, protein og karbo. En kjent og seriøs "høyfettguru", Kwasniewski, som har vært mye omtalt i helsebladet VOF, anbefaler følgende: En del protein per kg kroppsvekt (1 gram) til ca 3 deler fett (2,5 - 3,5 g) og bare halvparten karbohydrater i forhold til proteinmengden ( 0,5g - 0,8 g). Hvis du inntar 2000 kcal om dagen så betyr det altså ca 150 gram fett, 110 gram protein og 55 gram karbo totalt.

Hovedpoenget er kanskje at protein er primært byggeklosser, og at man dekker behovet med i underkant av 1 gram per kilo kroppsvekt, dvs ca 80 gram daglig hvis du er 80 kg, men opp til 1,5 gram per kg hvis du er fysisk aktiv (trener mye). Bruk fett primært som energikilde, og karbohydrater i den grad du har fått råd om dette, eller tåler dette, som kan variere mye fra person til person av genetiske årsaker, dvs hvor grensen går før man beveger seg i retning av overvekt og diabetes. Det beste er om dette fungerer nogenlunde på slump, slik at man slipper å veie og måle alt man putter i seg - det er heller ikke bra for livskvaliteten, såfremt man ikke er vitenskapsmann.

Hvis du både bor i Spania store deler av året, og er ute minimum 15 minutter i solen midt på dagen hver dag, selv om det bare er ansikt og armer som er blottlagt, skulle du normalt sett ikke trenge tilskudd. Jeg ville likevel tatt en D-vitamin-prøve hos fastlegen straks når du er tilbake fra Spania i vinterhalvåret - når solen står lavest på himmelen - da får du eksakt svar på spørsmålet (dette kan du trygt kreve og er en stadig mer vanlig prøve å ta). Blodverdiene bør være i nærheten av 100 mmol per liter for at det skal være optimalt, ellers ville jeg tatt tilskudd om vinteren for å komme opp i disse verdiene.

Møllers Tran er utvilsomt en rik og relativt rimelig kilde til omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Neste spørsmål er om det er omega 3 av god kvalitet. Jeg ønsker ikke å bedømme med godt eller dårlig for bestemte fiskeoljetilskudd, som i dette tilfelle Møllers. Problemet med fiskeoljer er at de må renses pga forurensningen i havet, og det krever i mange tilfelle raffinering og varmebehandling av oljene. I følge Udo Erasmus er de beste kildene til EPA og DHA de som er uraffinert og ikke varmebehandlet, altså kaldpresset olje eller DHA/EPA som er kaldt-ekstrahert med kun bruk av CO2. Dette er sjeldent på markedet, og slike oljer er også gjerne dyrere enn gjennomsnittet. Min anbefaling er å stille spørsmålet direkte til produsenten: Hvordan er oljene produsert for å beskytte fettsyrene mot skader ? Det er nok slik på dette området som ellers: man får det man betaler for.

For de fleste matvarer så vel som kosttilskudd så finns det gjerne tilfeller hvor noen er intolerante og får utslett eller andre reaksjoner. Det kan også forekomme med Udo Choice, selv om det er sjeldent. Det er som regel svært vanskelig å vite hva man reagerer på. Reaksjonen kan også være avgiftningsreaksjoner: essensielle fettsyrer av god kvalitet virker som oksygenmagneter, og kan gi sterke avgiftningsreaksjoner som følge av at sopp (candida-overvekst) elimineres i tarmen. Sopptoksiner i blodet kan gi opphav til utslett og diverse betennelsesreaksjoner. Du sier du har forsøkt med 2 - 4 ss Udos Choice daglig. Dette er en høy dosering og kan derfor gi en slik avdødningsreaksjon. Hvis det er dette som er tilfelle kan du unngå det ved å starte med en 1/2 tsk daglig. Enkelte må også starte på enda mindre dosering, og øke gradvis. Hvis det er en hypersensitivitetsreaksjon på stoffer fra de 9 frø og kimene som oljen presses i fra, så vil reaksjonene antagelig slå ut selv på små mengder av oljen. Så dette går det an å finne ut av. Kjenner ellers ikke til spesielle intoleransetester for planteoljer. Hvis du har funnet en marin olje av god kvalitet som gir deg gode resultater så bruk gjerne den - det viktigste er å finne noe som virker - og som ikke har bieffekter.

Hyggelig at du hadde utbytte av artikkelen.

1. Transfettsyrer finns i mange slag (ulike isomerer). De som vi får i små mengder fra melkefett er av det gode slaget. De som dannes ved herding av planteoljer er svært skadelige. Så ja, det er absolutt forskjell på transfettsyrer.

2. E-vitaminer er kjent for å beskytte fettstoffene i kroppen mot harskning - det er en god fettløselig antioksidant. Det kan derimot ikke reparere fettsyrer som allerede er harske. Derfor er det fortsatt viktig å velge flerumettet fett, og spesielt de veldig harskningssensitive omega 3-fettsyrene, av god kvalitets kilder: kaldpresset og uraffinert, og gjerne kjølig lagret. Dårlige fettsyrer kan sette i gang en kjedereaksjon av harskning i kroppens celler. Og god kvalitets fettsyrer kan harske ved mangel på antioksidanter. Derfor er det viktig med E-vitamin, både om du spiser god eller dårlig kvalitets fett.

3. Linfrø er den beste kilden med 50 - 60 % alfalinolensyre. I solsikke og sesamfrø er det ubetydelig mengder.

4. Hvis linfrøene kommer like hele ut som de går inn, som de ofte kan gjøre, er det mye som tyder på at de bør knuses før inntak. Generelt så er det anbefalt å knuse linfrøene for å nyttiggjøre seg næringsstoffene, inkludert fettsyrene.

5. I mandler er det 17 % linolsyre (omega 6); 78 % oljesyre (omega 9) og 5 % stearinsyre (mettet fett).