Generelle spørsmål om lavkarbo: ketose, hjertehelse og sukkersug

Hei
Det er ingenting i veien for at hun deler ditt nye kosthold, men det er ingen grunn til at hun skal presse seg altfor hardt ned på karbohydrater. Vår erfaring er at undervektige har økt i vekt på et lavkarbokosthold, trolig fordi de har blitt bedre ernært.
Med hensyn til brus er det flott at du holder deg unna brus, jeg tror det er viktig at vi venner oss litt av med at alt skal smake søtt. De aller fleste som ikke har drukket brus på en stund opplever at den ikke smaker noe godt lenger. Vann er og blir den beste tørstedrikken.
Snakkes vi om til lørdagskosen (en gang i uken) kan du gjerne smakstilsette farris med litt brus eller tonic. Ha oppi litt isbiter og et par skiver lime og sitron så har de en deilig variasjon. Hva med å lage deg en deilig frisk smoothie? Den kan enkelt lages av en håndfull frossene bær, en håndfull isbiter, litt kremfløte og bris eller farris.

Hei!
Ja det lurer vi også på! Det er vel egentlig ikke jeg som skal svare på hvilke kilder de legger til grunn for at et lavfettkosthold er det eneste rette. Saken er egentlig at vi så at myndighetene var i en positiv bevegelse til å se at det det kanskje var annen type kosthold som var gunstig. Det er allmennt akseptert at et lavkarbokosthold kan gi vel så god slankende effekt som et lavfettkosthold. Det er også akseptert at et lavkarbokosthold er gunstig ved diabetes. Det er i studier også vist at personer som reduserer vekten på et lavkarbokosthold får en gunstigere kolesterolprofil enn de som reduserer vekten på lavfettdiett. I tillegg har Ernæringsrådets kostanbefalinger fra 2011 konkludert med at det ikke er holdepunkter for at et lavkarbokosthold vil øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, og det er i samme anbefaling konkludert med at det ikke er noen sammenheng mellom totalt inntak av fett og hjerte- og karsykdommer. Etter min vurdering støtter de seg til historiske kilder og ikke aktuell vitenskap eller nye oppsummeringer.

Hei!
Det første jeg tenker på er om du får i deg nok fett. Mange spiser lite karbohydrater og mye proteiner og er fortsatt fettredde etter år på lavfettkosthold. Det går greit i en vektreduksjonsfase fordi du da henter fett fra fettlagrene. Men når du er nede i vekt må fettinntaket opp. Ellers blir du sulten. Sjekk i kostdagboken at du spiser nok fett. 60 - 80 % av energien bør komme fra fett. Du må spise nok fett for å være mett! Lykke til!

Hei
Jeg regner med at du har diabetes type 1, men er litt usikker. Det jeg heller ikke vet er hvor lenge du har forsøkt et lavkarbokosthold for å komme ned i vekt. Jeg bruker sjelden/aldri metformin i tillegg til insulin, men det kan være aktuelt dersom et lavkarboregime ikke gir ønsket effekt. Normalt ser vi at insulinmengden som en selv setter blir halvert etter kort tid på et lavkarbokosthold. Det er viktig å gjennomføre dette skikkelig med svært lavt nivå av karbohydrater før en introduserer metformin. Dersom metformin skal brukes øk gradvis til 1 tablett til 3 måltider om dagen, kan økes i løpet av en uke når du følger godt med. Deretter ville jeg ventet litt og økt langsommere. Ved høye doser kan du bli plaget av løs mage. Lykke til!

Hei!
Når du blir anbefalt å spise protein og fett samtidig med frukt er det for å bremse blodsukkerstigningen noe. Når du leser at man bør man unngå karbohydrater helt når man spiser fett er det sannsynligvis større mengder karbohydrater det henvises til. Dersom du spiser store mengder karbohydrat bør du være forsiktig med fett, ja, men i de moderate mengdene vi spiser karbohydrater er det bedre å spise de sammen med proteiner og fett.

Helt enig!
Dessverre kom flere mediekommentarer ikke med i vårt siste nyhetsbrev ved en ren feiltakelse. Men for å kompensere for det vil jeg gi en liten kommentar til oppslag rundt en nylig publisert svensk studie: Overtolkning av svensk studie
Antilavkarbofanatikerne er over seg av begeistring etter at det er publisert en svensk studie som er basert på en registrering av hva ca. 44.000 svenske kvinner spiste i 1991-1992. I ettertid sammenholdt forfatterne ulike registre og fant at 1270 hadde fått en eller annen form for hjerte- og karsykdom i løpet av en 15 års periode. Basert på kostholdsregistreringen fikk individene en index for hvor mye karbohydrater de spiste og hvor mye protein de spiste. De som hadde spist lite karbohydrater og mye proteiner, hadde da høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/lavkarbo-mest-uheldig-for-normalvektige/?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified
Utgangspunktet for forskerne var at lavkarbodietter er populære for vektreduksjon og at disse i hovedsak er høyproteindietter ettersom man i vestlige land velger dietter med lite fett. Ettersom det hersker usikkerhet om dette er gunstig har forskerne funnet en database fra 1991-1992 hvor en har registrert hva 44.000 svenske kvinner har spist. Om de kvinnene som har spist minst karbohydrater har spist et lavkarbokosthold ut fra de råd og prinsipper som er vanlig for et lavkarbokosthold er vel tvilsomt. Så vidt vi vet var det ikke mange på et lavkarbokosthold i Sverige på dette tidspunktet. Etter vår mening er det spekulativt å bruke databasen til å besvare spørsmålet de reiser.
Forskerne har ikke vurdert inntak av transfett. Det er ikke rapportert og ved henvendelse til førsteforfatter er det bekreftet at de ikke har registrert eller tatt hensyn til transfett. Av ulike næringsstoffer er det kun transfett alle er enige om at gir hjerte- og karsykdom. Da må en korrigere for dette. Det er like viktig som å korrigere for røyking.
På kommentarene til Retterstøl i Dagens Medisin skulle en tro at studien viste at kvinnene som spiste lite karbohydrater og mye proteiner fikk høye kolesterolverdier. Men disse er verken målt eller rapportert i studien – de vet vi rett og slett ikke noe om!
Vi tror at det er meningsløst å fokusere på at det er farlig å spise lite karbohydrater uten å se hvilke matvarer en faktisk spiser. Det er like lite meningsfylt å trekke den konklusjon ut av studien at jo mer karbohydrater og mindre protein en spiser jo mindre risiko vil en ha for hjerte- og karsykdom uansett hvilke karbohydrater en spiser. I så fall er dette en gavepakke til markedsføring av brus og andre søte leskedrikker med høyt innhold av karbohydrater og lavt proteininnhold!
Så hvis du tror du unngår hjertesykdom av mye karbohydrater og lite protein, da er det bare å helle i seg brus og andre søte leskedrikker med mye sukker!

Mange studier med et lavkarbokosthold viser at personer som spiser langt mer karbohydrater enn det vi anbefaler, har en gunstig kolesterolprofil. Vi kan ikke se at barn som periodevis får et lavkarbokosthold skulle ta skade av det. Barn trenger fett, men de trenger ikke karbohydrater. Med hensyn til dine sønner så vil de da spise noe mindre karbohydrater og noe mer fett. det er ingen holdepunkter for at det skulle bli skadelig. Det sentrale er at det er naturlig fett. Flere metaanalyser (samleanalyser) har vist at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av total mengde fett og hjerte- og karsykdommer. Dette står også skrevet i de nye Kostrådene fra 2011 utgitt av Helsedirektoratet.

Hei!
1. Dette med energilovene er et kontroversielt emne som vi skal dekke bedre siden. Dette er komplisert. Spørsmålet er jo da hva du spiste før. Mange studier hvor en har spist så mye fett som du spiser har vist at deltakerne spiste mindre enn før og dette har vært knyttet til større metthet på mer fett.
2. Uten å ha forsøkt det vil jeg tro at vil se det senere samme dag eller neste dag.

3. Insulinresistens kan nok bedres over tid, men om den kan nullstilles vet jeg ikke. Og en vil nok fortere forverre insulinresistensen ved litt karbohydrater når en har hatt problemet fra før.
4. Hvorvidt et c-peptid på 0,73 er er mye eller lite insulinresistens avhenger av flere forhold. A; referanseområdet for laboratoriet, men antar at 0,73 er tilnærmet 730 ved det laboratorium vi bruker. Vi bruker vanligvis 700 som grense for en for høy insulinproduksjon B; Dersom en ikke spiser karbohydrater på dette tidspunktet, taler det mer i retning av betydelig insulinresistens enn om en spiser et høkarbokosthold ved prøvetagning - selv om prøven selvfølgelig er fastende.
5. Dette er et meget komplisert spørsmål og det varierer litt hva som skjer. Her er vi forskjellige og det er blant annet avhengig av hvor insulinresistent du er. Mange opprettholder muskelmassen godt, men hvis du ligger høyt i muskelmasse ved start ser jeg at muskelmasse i mange tilfeller regulerer seg ned etterhvert. Insulinnivået vil normalt regulere seg ned, men man tåler fortsatt dårlig karbohydrater. Det vil gi rask stigning i insulin og stimulering til fettlagring og samtidig hemme nedbryting og bruk av det opplagrede fettet.

Hei!
Jeg vet ikke om dette er undersøkt. Ved reduksjon av store fettmasser vil alle få løsere hud. Vår erfaring er at dette er et mindre problem ved et lavkarbokosthold ettersom man blir så godt ernært. En langsom og gradvis reduksjon av vekten er optimalt i forhold til at både huden, men kroppen forøvrig, trenger tid til å tilpasse seg den nye vekten. Trøsten er uansett at huden gradvis trekker seg sammen, men det kan ta år. Dersom dette er et stort problem anbefaler vi plastisk operasjon. Dette får man på offentlige sykehus dersom løshuden utgjør et medisinsk problem i form av svette, soppvekst, gnagsår ol. mellom hudfolder.
Jeg kjenner ikke til om dette er undersøkt. Vår erfaring er at overvektige endrer form på lavkarbo, spesielt ved at midjen kommer frem igjen. Vi ser en merkabr reduskjon i fettet rundt de indre organene, det viscerale fettet, ved et lavkarbokosthold. Mange kan redusere midjemålet betydelig uten at det synes så mye på vekten. Ved en stor vektreduksjon vil man nødvendigvis også miste fett fra brystene.

Hei!
Legene på hjerteavdelingen på Haukeland gir deg råd basert på kliniske studier. De kolesterolsenkende medikamentene har vist seg å være gunstige dersom det foreligger karsykdom, slik som hos deg. Det betyr jo ikke nødvvendigvis at du må ta medisinene i all evighet. Det bør jo gjøres en kontroll etter en tid og se utviklingen. Dersom prosessen da er reversert kan det jo diskuteres. Med hensyn til å forebygge slag har du allerede gjort mye; blodtrykket er kraftig redusert - FLOTT; fortsett på lavkarbokosthold, da vil triglyseridene bli ytterlige redusert, HDL øke mer og du vil få en gunstigere kolesterolprofil; du kan også ta magnesium, som skal kunne redusere kolesterolnivået. Det som er viktig er at kolesterolet har en profil som er gunstig og dersom du er usikker på sammensetningen av LDL-kolesterolet, kan du ta en prøve ved BM-lab (Lipoprint) som kan gi svar på dette. Men som sagt tidligere; jeg ville brukt kolesterolsenker en periode.

Hei!
Det jeg mener med å være relativt konsekvent på et lavkarbokosthold er at en i all hovedsak har et kosthold med et karbohydratinntak på mindre 100 g per dag og at en tillater seg litt mer i for eksempel sosiale sammenkomster. For noen vil et slikt nivå være for høyt og da må de i hovedsak ha et lavere inntak av karbohydrater, men dette er jo individuelt!

Hvor balansegangen mellom å brenne fett eller karbohydrater ligger er nok også individuell. Mange mener at det skjer en gradvis økning av konsentrasjonen av ketonlegemer når en reduserer karbohydratmengden og at en ser en gradvis økning fra ca 130 g karbohydrater og videre reduksjon av karbohydrater. Det er i hvert fall dette som induserer en god evne til fettforbrenning og kan være et svar.

Hei!
Normalt pleier ikke dette å være et problem. I begynnelsen er en mer avhengig av aceton som ketonlegeme, og dette er raskt tilgjengelig i omstillingsprosessen. Gradvis øker kroppens evne til å danne betahydroxybutyrat som ikke er flyktig. Lukten skal da i prinsippet forsvinne. Selv om man går inn og ut av denne tilstanden har jeg vanskelig for å forstå at ikke dette skulle omstille seg til optimal produsjon av ketonlegemer - men noe godt svar må jeg innrømme at jeg ikke har. Hvis du er i ketose over minst 2 mndr i strekk, vil det da være likedan?