Lavkarbo for småbarnsfamilien

Mandler er rike på proteiner og enumettet fett, og relativt lav på karbohydrater (kommer an på hvor streng du er). I tillegg inneholder det mange B-vitaminer og antioksydanter samt mineraler og sporstoffer som jern og kalsium, kalium, magnesium og folat for å nevne noe. Spesielt vitamin B3, niacin, er nyttig for energimetabolismen og reparasjon av DNA. Så ja, jeg mener at det er bra å spise en håndfull mandler. Selv tåler jeg ikke rå mandler så godt, men lager gjerne grøt av malte, smørstekte mandler. Det er en favoritt i barnehagen til min datter som et alternativ til annen grøt og brødmat.

Det blir kanskje en sak for de som daglig drifter lavkarboklubbn til å ta stilling til hvordan man skal møte dette på nettsidene. Det har jeg nok ingen innflytelse over. Det er ikke alltid heller så lett å skulle svare på slike utsagn på stedet hvis en selv ikke er kjent med hverken artikkelen, forskningen eller avisens fortolkingen av forskningsresultatene.

Jeg leste ikke artikkelen selv, og jeg har et generelt inntrykk av at VG anstrenger seg ekstremt mye for å sverte lavkarbo. Skulle nesten tro de hadde en egeninteresse i det(?). Men som jeg har forstått det fra andre (blant annet Kostdoktorn, Andreas Eenfeldt), så er denne studien basert på tall fra 2001-2009, mens lavkarbo som fenomen først skjøt fart etter 2010-2011. Samtidig som utviklingen av denne type hjerte-og karsykdom er en langtidsprosess som pågår gjerne over tiår, så påstår de altså at dette har skjedd iløpet av bare åtte år. Det er mye her som ikke stemmer.

Hmmm... godt spørsmål. Der er jeg svar skyldig. For meg virker det som om min datter spiser "alt", og jeg har ikke lagt noen restriksjoner på matvareinntaket annet enn karbohydratmengden. Jeg ser også at t.o.m. at lavkarbobrødet lager litt magebesvær til henne, men det kan jo godt være frøene også. Ellers tok vi det veldig rolig med innføring av matvarer til henne når hun gikk fra fullamming til fast føde. Gradvis introduksjon av f. eks. nøtter, melkeprodukter, egg. Nå spiser hun til og med relativt sterkt krydret mat når vi har det til middag.

Når vår Daniella var rundt fire, fire og en halv måneder gammel, så begynte vi å introdusere forskjellige rotmoser til henne. Da dampet vi sellerirot, blomkål, brokkoli, moste godt i en blender og blandet i enten usaltet meierismør, kokosfett eller olivenolje. Vi begynte først med reine smaker, blandet ikke selleri og brokkoli f. eks. Det var for å gi henne smaksopplevelsen av råvaren i seg selv; det var jo hennes første møte med en verden av deilige råvarer. Til å begynne med spiste hun bare en liten spiseskjei, men det økte på etterhvert. Ganske raskt så økte oppfinnsomheten vår også, og det ble laget avokadogrøt (myke, nøtteaktige avokadoer med kokosa), leverposteigrøt (med litt ekstra fett og litt hirse), litt gulrot i sellerirotmosen for å gi den en annen spennende farge, og etterhvert også kokt eggeplomme i avokadogrøten.
Nå koser hun seg hver morgen med eggehviten fra et kokt egg delt opp i passelige biter. Sikkert artig konsistens :)

Det ligger forøvrig en del innlegg på lavkarbopappa.com om vår "eksperimentering" med barnemat de første dagene, ukene, månedene.

Hei, jeg har akkurat vært borti en lignende historie på jobb for ikke så lenge siden. Etter mye utredning var det noen som foreslo en mulig forstyrrelse i bakteriefloraen (en dysbiose/dysbakteriose) til barnet, men spørsmålet er fremdeles ubesvart. En forstyrrelse i normalfloraen i tarmene kan komme av spesielt to grunner, uriktig kosthold og bruk av antibiotika. Dette kan føre til oppvekst av bakterier og sopp i mage-/ tarmkanalen da karbohydrater er bakteriers foretrukne energikilde, mens antibiotika undertrykker magens normalflora. Da kan skadelige bakterier vokse frem. I spesielt enden av tynntarmen og hele tjukktarmen inneholder store mengder bakterier. Disse blir etablert under/etter amming og er ganske stabile hele livet, med unntak av hvis en f. eks. må ta antibiotika (som en noenganger må). Da kan balansen forstyrres. I tillegg kan forstyrrelser i tynntarmens motilitet føre til opphoping av innholdet og da også bakteriene som befinner seg der. Desverre er obstipasjon ganske vanlig hos barn, og spesielt når små barn begynner med fast føde (les: grøt). Karbohydrater, jernberiket mat og fiber kan være hardt for små mager. Ofte gir det vedvarende plager som tar lang tid å komme seg over.

Nå er det vanskelig å kommentere din sønn uten å ha alle detaljene i historien. I og med at han nok har vært gjennom mange tester på sykehuset regner jeg med han er utredet for magesår, immunsykdommer og mye mer.
Generelt vil jeg anbefale et karbohydratfattig (derav unngår du også gluten) kosthold. Jeg vet om mange som har blitt mye bedre av dette. At han føler seg bedre på glutenfri kost er jo positivt, og hans gastritt kan jo ha kommet på toppen av en langvarig prosess som har pågått siden han var mindre, altså ikke relatert til hans glutenfrie kost. Ved omlegging til kost uten karbohydrater kan noen også oppleve å få litt hardere mage en periode. Vi bruker noe fiberhusk i en del retter som vi hjelper. Dette er også god mat for gode tarmbakterier. Probiotika fra yoghurt og syrnete melkeprodukter er også behjelpelig ved å tillføre gode bakterier (som Lactobacillus, Bacteroides og Bifidobakterium) til tarmene , men dette varierer fra produkt til produkt da mesteparten av de gode bakteriene blir drept av magesyren når du spiser det.

Jeg håper din sønn får bedre mage av en karbohydratredusert kost over lengre tid. Takk for spørsmålet.

Tusen takk for det, som familie står vi sterkt sammen.

Huff, det er ikke alltid like lett å motargumentere mot følelsesladde argumenter. Det er vanskelig å komme igjennom og overbevise om at noe annet enn deres kosthold er det eneste fornuftige som vil føre til menneskehetens overlevelse. Selv er vi ganske bastante når vi forteller om Daniella sitt kosthold, og om vårt. Vi kommenterer ikke tilbake når folk blir hissige eller overengasjerte, det kommer man ingen vei med. Jeg forteller sjeldent utad at jeg personlig går på lavkarbo (sett bort ifra bloggen) fordi andre jeg møter ikke gjør en stor sak av å fortelle meg hva de spiser. Hvis det derimot oppstår en "konflikt" så sier jeg at jeg respekterer at de spiser og handler annerledes, men akkurat som at jeg ikke legger meg opp i deres kosthold så er det ingen andre har noe med hvordan jeg spiser. Hvilken skade tar andre av at du ikke spiser brød, poteter, ris eller pasta?

Det finnes nok ikke noen magiske argumenter å slå i bordet med som gir en aha-opplevelse til de som hører det. Det blir nok om å gjøre å forstå mest mulig av teorien bak lavkarbo for å på den måten kunne argumentere imot andres påstander og myter.

Hvis ikke det hjelper så kan du jo spørre om ikke de er litt for emosjonelt involvert pga. lavt blodsukker. Lykke til!

Der har vi en utfordring som venter på oss, og kommer nærmere dag for dag. I barnehagen vår har bursdagsbarnet tre valg: Minipizza (som vi hadde kopiert low-carb style hjemme og sendt med), smoothie av bær og yoghurt, som vi har valgt å la henne smake litt av da det er snakk om så små mengder foreløpig, og ett alternativ til. Men når hun skal i selskap når hun blir større så vet jeg ikke hvordan vi skal takle det.

Matvarepreferansen legges til grunne de første fire-fem årene av livet, og vi håper inderlig at vi nå kan unngå at Daniella kaster seg over godteposen med en gang hun får tilgang til den men heller velger å spise sparsomt av den (vi lever i en naiv boble enn så lenge, det vet jeg). Men, når vi inviterer til besøk hjemme hos oss vil vi lage alternativer - karbohydratreduserte alternativer! Det går an å lage en bløtekake uten altfor mye sukker, f. eks. med sukrin og en andel mandelmel. Jeg må få oppskriften av min svigermor og publisere den for den var kjempegod og bare 4-5 karbohydrater per stykke. Ellers er det jo mulig å gi ut alternativer til godteposer, f. eks.

Hmmm... karbohydrat- og melkefri smoothie? Er det melkesukker (laktose) eller melkeprotein (kasein) din datter er allergisk mot, eller begge deler? Hvis det bare er laktose så går det jo an å bruke laktosefritt en periode for å teste ut. Hvi ikke så er det jo melkeprodukter i det meste som inngår i smoothies, så fremt en ikke bruker juice (men det regner jeg med dere ikke gjør siden dere er her inne). Da blir jo eventuelt kanskje noe soyamelk et alternativ, men det vet jeg ikke så mye om ang. karbohydratnivået til. Noen tåler biola da dette også ineholder melkesyrebakterier. I tillegg kan en spise fett i samme måltid da tarmen får bedre tid til å bryte ned laktosen.

Melk er jo en god kilde til blant annet kalsium og vitamin D, men det er ingenting man får gjennom melken som man ikke kan få gjennom andre matvarer. Selv gir jeg D-dråper (fra apoteket) til min datter. D-vitaminet er viktig for å regulere kalsiumet inn i beinet der det lagres. Kalsium får man også fra grønne grønnsaker, mandler og kjøttprodukter. Det er mange som strides om vi virkelig trenger melk, det er jo lett å tro at når vi er ferdige å amme så er vi ferdige med melken, men det vil kanskje tiden vise bedre.

Hva med noe annet enn smoothie? Som bærslusj?

Lykke til

Det er aldri lett å overbevise noen med enkle argumenter. Jeg slo igjennom til min familie ved å legge frem litt overbevisende argumenter om insulinets virkning på fettlagring og avleiring i karsystemet. I tillegg til sukkerets reine proinflammatoriske virkning på blodårene. Det ble som regel en liten diskusjon hvor de stilte mange nysjerrige spørsmål.
Det er i det hele ikke så lett å overbevise noen om at det de har spist de siste tjue, tretti, førti årene er feil og usunt. En må gå varsomt til verks. Desverre er jo ikke lavkarbo en slankekur, men en måte å spise på for livet. Det var en vekker for meg å lese "Matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt, kanskje noen skulle få den til jul i år?

Lykke til med overbevisingen :)

Hei, og tusen takk for det :)

Jeg merker først og fremst at hvis jeg ikke har spist nok fett så blir jeg litt småsulten og vil ha noe. Derfor har jeg økt på fettinntaket ved hvert måltid og prøver å få i meg 70-80 % fett. Min datter får noen småting med seg i matboksen hver dag, som en babybel, litt nøttegrøt, avokado, kokt egg og skyr. Ikke alt samme dag, men litt variasjon. Hva med små minipizzaer? Jeg kan legge ut oppskrift på bloggen min.

Jeg trår varsomt frem, men de fleste som kommer innom sykehuset er ganske lydhøre for hva legen sier. Der hvor jeg jobber er de fleste legene og overlegene overaskende flinke til å få pasientene sine oppmerksomme på å redusere karbohydratene sine. Det er ikke mange pasienter som kommer inn til meg pga. av diabetes eller fedme, så da lar jeg kostholdsbiten være ute av samtalen.
Jeg tror derimot at vi kunne spart enormt mye penger på å forebygge ved karbohydratreduksjon. Tenk på alle de kroniske syke som hver dag tar en eller flere dyre medikamenter, og utgifter til reise, og tid til transport til lege og sykehus, og alle ressursene som installeres rundt hver enkelt pasient. Tenk også på alle pengene som går inn i pleie til hver enkelt pasient som det har gått for langt med. Jeg tenker av og til at det er rart at det har gått så langt som det har. Vi vet ihvertfall hvilket kosthold som IKKE virker, og det er vanlig karbo.

Hei

Ja, dette tar veldig lang tid. Tjue år for å overbevise helsemyndighetene, og tjue år for å få det implementert til kostholdsrådene. Heldigvis er det flere og flere av mine kollegaer som er veldig flinke til å fremme karbohydratreduksjon, men det er nok også vanskelig for mange å fremme noe som for dem er så usikkert (?). Og ja, lærebøker tar enda lenger tid å skrive om, og ihvertfall å få inn i pensumlistene. Vi må bare jobbe videre. Hvem evt, kanskje jeg en dag skriver en bok om barnemat som blir pensum?

Ja, dette med media gir jo nesten litt mersmak, men det rart også, jeg er jo bare pappa, med barn, kone, hund, stasjonsvogn, jobb.

Heldigvis går neste hele familien min på lavkarbo også, og mange av vennene våre er skikkelig forståelsesfulle. Jeg fikk mange hatmeldinger på artikkelen på klikk.no, men de ser jeg bare bort ifra. Det er få som vet hva min datter spiser, og jeg gjør ikke noe poeng ut av å fortelle det til andre heller. Hvis noen lurer så sier jeg at hun blir dårlig i magen av å spise karbohydrater, noe hun også blir.

Når jeg får saklige, negative kommentarer, så respekterer jeg andres syn på saken, men dette er min datter og jeg vet best for henne. Jeg er ikke interessert i å høre om hva andre mener hun skal spise. Det blir for dumt å kjefte på oss fordi vi ikke lar en ettåring spise bolle og drikke sjokomelk.

Hilsen legen (Streng lavkarbopappa)

Hei

I barnehagen har de ett varmmåltid i uka, det lager vi tilsvarende hjemme (f. eks. hjemmelagde fiskekaker med ostesaus som erstatning for butikk-kjøpte kaker med hvit saus. Grønnsaker får hun der). Til frokost får hun en lavkarbobrødskive med noe godt pålegg på som leverpostei eller makrell i tomat, eller ost. Dette er også det samme som tilbys der. Hun får også med seg helmelk. Ellers får hun med seg en matboks spekket full av artig og god mat. I barnehagen må de forholde seg til hva vi sier hun skal spise. Det går helt problemfritt. En sjelden gang stikjker et av de andre barna til henne en bananbit eller et eple, og det kan vi leve med. Dessuten er det sjelden ett barn som er alene om å ha tilpasset kost, så hun er nok ikke så unik i matveien egentlig.

Hei

Vell, da er det jo ganske innskrenket med gode muligheter :) Hva med saft uten tilsatt sukker? Jeg skyter sikkert megselv for å tipse og tillate det, men noe må jo din sønn drikke! Alt er vel bedre enn brus og juice? Hva med vann med smak? Eller Bris eller Olden med smak istedenfor brus? Dette var et vanskelig spørsmål, du må spørre legen om det :)