Min mor på 56 år har fibromyalgi, samt at hun er svært sår og øm i alle ledd.
Min mor på 56 år har fibromyalgi, samt at hun er svært sår og øm i alle ledd. Jeg jobber med å motivere henne til å gå på lavkarbo, noe hun prøver på, men hun mister fort motivasjonen da hun ikke blir bedre. (Hun lever ikke helhjertet på lavkarbo og har i disse periodene utskeiet med både rødvin, poteter og knekkebrød) Hennes fastlege har nå rådet henne til å gå over til å spise Vita hjertego rundstykker og brød som er 100 % grove og rådet henne til å ikke bruke meierismør, men heller diverse vegetabilske oljer ved matlaging. Jeg mener dette er fult av omerga 6 som igjen gir betennelse og ikke er bra for henne. Hun tror selvfølgelig blindt på legen sin, men blir bare verre i ledd og muskler. Hun er svært overvektig,( den berømmelige eplefiguren) med en vekt på 114 kg og 175 cm høy. Hva kan du anbefale henne å spise og hva bør hun ikke spise for å bli så frisk som mulig av fibromyalgien? TAKK FOR SVAR!!!!
Hei!
Maten vi spiser påvirker kroppen vår på to måter. Ene er gjennom det vi kan kalle for "triggere", altså mat som setter igang en eller annen negativ respons i kroppen gjennom å påvirke inflammasjon, hormonbalanse, immunforsvar, smerter osv...
Andre er gjennom "oppbyggere", altså mat som tilfører kroppen byggematerialer for vedlikehold, reparasjon og god bakteriekultur i tarmfloraen vår uten å trigge noe negativt.
Ved overgang til lavkarbo fjerner, eller reduserer vi normalt mange triggere litt avhengig av hvordan vi gjør lavkarbo i praksis. Dette er en helt avgjørende fase ved tilstander som fibromyalgi. Det betyr som du nevner å redusere omega 6 rik mat/ oljer (som noen leger fortsatt mener er helsefremmende!), det betyr å kutte gluten (korn), i en periode også ta melkeprodukter helt bort. Samt generelt sukker/ karbohydratrik mat/ drikke som gir kunstig høyt insulinnivå og eventuelt annet som vi kan ha mistanke om at gir matintoleranser og økt inflammasjon. Summen av alt dette gir opplevelsen av økte smertetilstander i kroppen.
(Det finnes gode tester på mange av disse forholdene gjennom Lab1 i Oslo, hvis man ønsker en mer eksakt "tilstandsrapport" på intoleranser, bakterieflora osv.)
Et poeng som er viktig her er at selv om vi fjerner triggere så betyr ikke det at vi automatisk tilfører oppbyggende mat som kroppen trenger. Men hvis vi gjør lavkarbo slik det bør gjøres så blir kostholdet basert på naturlig mat, minst mulig bearbeidet, rikt på næringsstoffer pr. kcal, (altså mye mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler samt protein i forhold til energi mengden) og vi gir optimale forhold til reparasjonsprosessene som trenger å starte.
I generelle vendinger betyr det at kostholdet baseres på fisk, egg, kjøtt, vilt, fugl, kjøttkraft, grønnsaker, bær, nøtter og litt frukt. Og alle mulige kombinasjoner av disse bestandelene.
Litt obs på at matintoleranser også kan inkludere visse grønnsaker, egg og nøtter, men da er vi over på det mer spesifikke som må testes på hver enkelt eventuelt. Fermentert mat er også noe å sjekke ut nærmere.
Når det gjelder motivasjon så kan det være nyttig å huske at mange prosesser i kroppen tar tid å heale. Din mor kan ha bygget opp tilstanden sin over mange år (eller tiår) før symptomene en dag plutselig kom. Slik er også prosessen andre veien, den tar tid og hvis eneste motivasjonen er å bli smertefri så kan det tære på tålmodigheten. Symptomene kan være det siste som forsvinner etter at ubalanser er rettet opp...
Det betyr at vi er tjent med å fokusere på prosessen framfor målet en periode. Det å vite at vi har tatt bort triggere, tilført kroppen det den trenger av næringsstoffer, og lagt til rette for at healingprosesser skal kunne finne sted. Så har vi på en måte gjort det som kan gjøres, og det er mulig å slå seg litt til ro med det.
Hvis vi planter frø og vil ha noe til å vokse kan vi ikke gjøre annet enn å legge til rette for vekst ved å vanne, gjødsle osv.. Så må det ta den tiden det tar før resultatet kommer. Slik er det også med kroppen vår. Den tilpasser seg alltid det vi gjør med den og resultat kommer på et eller annet tidspunkt når vi gjør noe riktig. Selv om det kan ta måneder og år.
Mange forhold spiller også inn her utover kostholdet, som stress, pust, gode sosiale relasjoner osv. Det gjør behandling utfordrende, men også spennende og lærerikt.
For din mor er det også viktig å skaffe sin egen kunnskap, ikke minst om egen kropp. Hvis du kan stimulere til nysgjerrighet, la henne selv få lese seg opp til egen innsikt, så kan mye være gjort. Hvis noe høres eller virker "galt" for henne, sjekk det opp med flere kunnskapskilder. Det gjelder om informasjonen kommer fra fastlegen, spesialister, eller her på internett.
Innerst inne vet vi som regel hva som er riktig for oss, hvis vi tar oss tid til å lytte til kroppens små signaler.

