Spørsmålene og svarene er hentet fra nettmøter i Lavkarboklubben for noen år siden, og er ikke oppdatert siden. De er ment som generell informasjon og erstatter ikke personlig råd fra lege eller annet helsepersonell.
Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han?
Spørsmål
Hei. Jeg har en sønn på 12 år som har hatt ticks i flere år. Noen ganger mer uttalt. Virker som at stress og sukker påvirker han negativt. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe han? Spiser normal kost, lite søtsaker og får to vitaminbjørner daglig. Tran i perioder. Prøvde Q10 en periode uten effekt. Vi voksne spiser LCHF, men sønnen vår får brød og poteter.
Svar fra lege
Eg har ikkje veldig mykje erfraing med tics, men tenkjer at alt som hjelper kroppen og hjernen også hjelper her. Å finne måtar å takle stress er viktig - her er mykje spennende no, og oppmerksomt nærvær/mindfulnes er bra også for barn og ungdommar. Balansering av blodsukker og insulin er alltid bra. Hjernen liker godt ketonlegemer og kokosolje er fint å bruke. Pass på feitt-balanse. Omega 3/6 bør vere i balanse - det kan vere greit å ta prøve for å finne ut det. Lab 1, Sanhelse og test4life har tester. Metta feitt er også viktig. Ein del vitaminer er lette å måle. D-vitamin- mangel er vanleg i Norge og det kan takast prøve hos fastlege. Eg prøver å ha eit nivå over 100 og dei fleste må ha tilskot eller sole seg om vinteren for å få det. Elles er det viktig at hjernen får dei stoffa den treng for å fungere. Berit Nordstrand har skreve ei bok som heiter Mat til sinns. Den er lett å lese og forstå. Fordøyelse og intoleransar kan også påverke hjernen og det er verd å finne ut av det og evt. reparere tarm og evt. fjerne mat ein er intolerant overfor. Melk og gluten er verstingar og ein del har nytte av å prøve kost uten dette ein periode og sjå om det rettar seg. Det går an å ta prøve på dette og ( f.eks peptider - IgG/IgA tester hos Lab1). Han er i vekst og det er viktig at han har det han treng av vitaminer og mineralar. Sink, B-vitaminer, C-vitamin og magnesium bl.a.er viktig for hjernefunksjonen. Jarn betyr også mykje. Det blir bruka medisiner mot tics - da skulle det vere muleg å påvverke også med naturlege stoff, tenkjer eg. Det går an å ta prøver og sende til USA (Pfeiffer) - ta kontakt med Lab1 for råd. Det er alltid mykje som kan prøvast. Det som er sunt for hjernen er også sunt for kroppen ellers. Å leve sunt og gi kroppen det som kroppen treng, har ingen biverknader. Så kan ein håpe og tru at han får mindre tics. Dette blir ikkje utfyllande og kanksje ikkje spesifikt for tics.
Hei. En bekjent av meg strever med bipolar lidelse. Er det spesielle tilskudd som kan være aktuelle? Er det holdepunkter for å si at lavkarbo bør prøves? Selv tror jeg det, men det er så utrolig vanskelig å få til å "overbevise" andre. Noen gode tips i forhold til hvordan gå frem?
Svar fra lege
Med bipolar lidelse er det alltid viktig å leve eit stabilt og roleg liv og ikkje gå ut over kapasiteten sin. Kvile og søvn er veldig viktig. Omega3-feittsyrer har vore bruka i relativt store doser hos bipolare med god stemningsstabiliserande effekt (Stoll har skreve om dette) Eg er sikker på at blodsukkerstabilt kosthald har mykje å seie - svingande nivå vil vere stress og påkjenning for kroppen. Blodsukkerublansar er viktigaste årsak til depresjon iflg. Eva Edelman. Hjernekjemien fungerer dårleg når vi har for høgt, lågt og ustbilt blodsukker. Eg ville ha prøvd kokosfeitt- det er supernæring for hjernecellene, men eg veit ikkje om det har vore forska på direkte ved bipolar lidelse.. legens LCHF- kaffe er ein god måte å drikke kokos - feitt på. Eg sender prøve til USA og kan ut frå det anbefale tilskot som hjelper - det kan vere fleire årsaker til bipolar liding og det er forska mykje på korleis det kan behandlast med kosttilskot. Ikkje alltid er generelle råd lure fordi det er individuelle årsaker til sjukdommen. B-vitaminer, C-vitamin, sink, koppar, magnesium er viktige stoff for hjernen. Aaminosyrer dvs proteiner er utgansgpunkt for signalstoff..... Sunn mat som gir den biokjemiske fabrikken alt han treng for å fungere. Eg ser at intoleransar har betydning. Mange blir betre av å slutte med melk og gluten. Det kan også vere andre stoff som har betydning. Dette vart mykje, men kanskje nokon av råda kan gå inn dersom de presenterer det forsiktig.
Ønsker å gå ned i vekt, og lurer på om ketolyse kan være aktuelt for meg når jeg fullammer?
Spørsmål
Spørsmål fra medlem:
Hei. Jeg ammer et lite barn på 2 mnd. Ønsker å gå ned i vekt, og lurer på om ketolyse kan være aktuelt for meg når jeg fullammer?
Svar fra lege
Dette er utafor mitt felt, men vil tru at ingen vil anbefale deg så strengt kosthald som ketogent kosthald når du ammer. Amme-perioden er kort og med fullamming av eit barn som et meir og meir + eit fornuftig kosthald med sunne karbohydrat, vil du truleg gå ned i vekt lell. Dette er berre slik eg tenkjer som lege og mor. Kanskje du kan spørre legen eller legen?
Hei! Jeg har en lang "karriere" med IBS. For ett år siden begynte jeg på lavkarbo som et siste forsøk. Jeg ble umiddelbart bedre, symptomene lindret betraktelig. Etter noen uker, begynte imidlertid symptomene å komme tilbake. Jeg "sprakk" og har hatt lengre perioder på høykarbo enn på lavkarbo siden da. Mage/tarm har vært utrolig dårlig. Så for fire uker siden, etter å ha prøvd alle forsiktighetsregler ved hjelp av en kostholdsveileder på et treningssenter (ikke lavkarbo), kjente jeg at det var på tide med lavkarbo igjen. Har klart det på under 20 gram karbo per dag (og allerede gått ned 6-7 kg). Men! Symptomene ble også denne gangen dempet betraktelig i starten, men er nå på vei tilbake. Hva i all verden skal jeg spise for å unngå plager? Er godt kjent med hva som irriterer, så er forsiktig med frø og andre fiber. Holder meg også totalt unna melkeprodukter. Jeg er i ferd med å miste håpet... -men klarer ikke å gå alderdommen i møte (jeg er 46) med vissheten om at andre skal måtte hjelpe meg i private situasjoner. Derfor kjemper jeg på for å bli så bra som mulig. Men på 10 år har jeg bare blitt verre og verre med unntak av sjokket jeg gir kroppen ved å starte på lavkarbo da. Må i tillegg få si at årsaken til at jeg gjerne vil klare lavkarbo, er at andre kroppsplager jeg har, minskes betraktelig! Kan du gi meg noen råd? Og har du en forklaring på hvorfor symptomene vender tilbake? Jeg synder IKKE med kostholdet nå.
Svar fra lege
Dette er kanskje heller ikkje psykiatari, men "hovedhjernen" sitt i magen så eg tenkjer at du får forskjellige plager av dette - også psykiske? Lågkarbo er bra for tarmen og kroppen ellers - du må finne di grense for karbo. Kanskje treng du ikkje gå på streng ketogen kost over lang tid. Mjølk og gluten er verstinger i forhold til tarm og helse i tillegg til sukker o.andre høgglycemiske matvarer. Har du sjekka på laktoseintoleranse og cøliaki hos legen din? Det er viktig å finne ut om du har det. Intoleransetestar kan vere greie - du kan finne andre ting du ikkje tåler. Lurt å ta både IgG og IgA. Mange får oppklarande overraskingar når dei får svar på desse prøvene. Å reparere ubalanse i tarm er eit ganske stort prosjekt - ein må ta bort den maten ein ikkje tåler, så må det som magen din ikkje skil ut nok av, erstattast ( magesyre, enzym), microbiotikaen (dei gode bakteriane i tarmen din) må pleiast og tarmveggen må reparerst. Det blir kalla 4R etter dei engelske orda.
Eg har veldig god erfaring med bittert før mat - det starter utskilling av magesyre som er startaren for resten av fordøyelsen m.a. Bitterstern er bra og lett å få tak i (soma.no) Nokre må tilføre enzym (Superzym er bra) og probiotika er viktig. Det er også fleire måtar å hjelpe tarmen til å blir sterk igjen- L-glutamin f.eks. Prøv å finn ein behandlar som kan dette. Godt å ha veileding og støtte når ein strever med dette. Dette er eit stort felt- eg får ikkje skreve utfyllande om det, men eg trur at du med god veileding kan bli bra av dette. Eubiotek utdannar mange terapeuter på fordøyelse- både testing og behandling. Eg synest dei er flinke.
Etter å ha gått på lavkarbo i 1.5 år hadde jeg og min mann gått ned ca 30 kg hver.
Spørsmål
Etter å ha gått på lavkarbo i 1.5 år hadde jeg og min mann gått ned ca 30 kg hver. Jeg var da 175 cm høy og 76 kg. Jeg var imidlertid drittlei av egg og hadde veldig lyst på å kunne spise sånn som "vanlige" folk, kunne ta meg en brødskive, fredagspizza på jobben osv. Etterhvert skeiet vi litt ut med frukt av og til, pizza på fredager, ei brødskive i ny og ne og for hver eneste bittelille utskeielse såg en tydelig at vekta gikk opp. Jeg fikk mer og mer panikk og etterhvert begynte jeg å miste konsentrasjonen. Jeg ble nesten som om jeg var dement. Glemte ting, klarte ikke å skjelne hva som egentlig var sagt og ikke sagt i samtaler. Hadde konstant trykk i hodet og hodepine og fikk migreneaura som ble nesten kronisk med synsforstyrrelser opptil 1.5 timer opptil flere ganger pr. dag. Etter mye utredning ble det konkludert med at jeg var utbrent og jeg er ikke i tvil om at "slankefokuset" har en stor del av skylden for det. I løpet av 4-5 måneder hadde jeg lagt på meg 32 kg igjen. Jeg måtte bare kutte ut alt som hadde med det å i det hele tatt tenke på vekt. Nå har hverdagen stabilisert seg, jeg har vært tilbake på jobb i fem måneder og har begynt på igjen med lavkarbo siste tre ukene og har hittil gått ned 3-4 kg. Det går greitt å gå ned, bortsett fra at jeg ikke klarer tanken på egg, men spørsmålet mitt er igrunnen. Hvordan skal jeg klare å holde vekten når jeg har nådd målet mitt igjen? Jeg vet at, selv om jeg har det helt greitt når jeg er helt "overgitt" til lavkarbo, så er det ikke slik jeg vil leve resten av livet. Hvorfor er det ikke mulig for meg å kunne spise det samme som de andre, syltynne folka jeg jobber sammen med, uten at hver eneste utskeielse skal sette seg på magen og hva skal jeg gjøre....frykter for at det samme kommer til å skje igjen og det vil jeg ikke!
Svar fra lege
Sidan eg er psykiater og jobber mest med det, vil vel svaret mitt handle noko om at du blir overfokusert på slanking og mat. Det er rart at hjernen vår blir så vridd av og til. Eg har erfaring for at eit balansert kosthald med lite karbohydrat, godt med sunt feitt og nok gode proteiner hjelper oss til ikkje å få slike "oppheng". Hjernen vår liker å bli godt behandla.Vi må passe på at kosthaldet inneheld det kroppen treng sjølv om vi et lågkarbo - det er ikkje nødvendig å ete berre egg. Når du spør kvifor du ikkje kan ete det same som dei syltynne, så er det viktig å vite at dei syltynne på usunn mat ikkje nødvendigvis er friske. Vi er forskjellige når det gjeld toleranse for sukker - nokre av oss et heile dosen sukkerstoff buksyppkjertelen vår takler, tidleg i livet og må passe oss resten av livet. Det er unormalt for alle å ete slik kost som vi kaller"normalt norsk kosthald". Lustig som er ekspert på hormoner og overvekt, var i Oslo og heldt foredrag nyleg. Han snakkar om sukker som ei farleg gift som gjer mykje skade for oss og gjer noko med hormonbalansar og gjer det vanskeleg for nokre av oss å hade oss tynne. Lite sukker er løysinga. Kanskje du skal snu tankegangen og vere glad kroppen din melder så tydeleg kva som er bra for deg. Fokuser på alt det gode og sunne du kan ete i staden for å sakne all søppelmaten som kroppen ikkje vil ha. No er det mange kokebøker om dette. legen sine er fine. Eg synest det er spennende å tenke på kva mat forfedrene våre åt da vi var sunne og friske og prøve å finne tilbake til det. Det er ein triveleg og sunn hobby. Det er mange fine blogger - eg synest Gry Hammer sin blogg om tradisjonsmat er fin. Vaner er vonde å vende- men det går an. Vi bestemmer sjølve korleis vi vil tenke og greier godt programmere oss om.
Etter en feil medisinering i to måneder,var jeg langt nede i kjelleren. Men selv om det var snakk om antidepresiva, stolte jeg på naturlig mat med kraft på bein, og ikke mel og sukker. Dette har hjulpet meg tilbake til " normalen" . Takker også for fine nettmøter og hjelp til "mine måltider" Har fått påvist leddgikt etter feibehandling men,kjenner ikke til verk etter riktig mat en måned . Vet at jeg er på rett vei. Har du noen gode råd?
Svar fra lege
Trur det er mange som erfarer at mat er god medisin- betre enn kjemiske stoff som er ukjende for kroppen. Eg har veldig gode resultat i min praksis med å behandle med naturlege stoff og livsstil. Kraft er supermat. Tarmpleie er kjempeviktig. Mesteparten av immunsystemet sitt i tarmen, microbiotikaen (tarmbakteriene) må vere god og balansert - det er først når fullverdig kost - som inneheld alt det det biokjemiske fabrikken vår treng for å fungere-, er skikkeleg fordøyd og sugd opp i kroppen at vi har glede av den. Sukker/ raske karbohydrat har vi ikkje bruk for og dei gjer mykje skade i kroppen vår. Nok feitt og balanse mellom omega 3 og 6 feittsyrer er viktig- det går an å ta prøve for å finne ut korleis det ligg an. Leddgikt er ein autoimmun sykdom - dvs at immunsystemet ditt reagerer på vev i kroppen din. Viktig å starte med tarmpleie for å rette opp og ete antiinflammatorisk kost( lite sukker, godt med sunt feitt mm) Hugs nok D-vitamin- dei fleste nordmenn har for låg verdi. Det kan lønne seg å be legen din ta prøve for å passe på. Antioksydantar er også viktig. Fullverdig kost- det er krevande å få til i vårt samfunn, men det kan vere ein interessant hobby å finne fram til eit sunt kosthald med naturleg mat. Mange må i perioder ty til kosttilskot for å sikre. Det er mange gode bøker og bloggar om kost og helse - utfordringa er å finne fram i jungelen og sile ut det seriøse. legen sine bøkerer ein god start. Eg liker godt Natasha Campbell McBride. Ho skriv gode bøker og har nettside og er på youtube. Håper det er noko her du kan bruke - du er heilt klart på riktig veg.
Kan det tenkes at det er matvareintoleransen som gir ADD-symptomene og at diagnosen dermed kan være feil?
Spørsmål
Hei;-) Jeg har fått diagnosen ADD, men har senere fått påvist melkeprotein intoleranse, og har selverklært intoleranse for hvetemel (får umiddelbar energimangel og sovner). Kan det tenkes at det er matvareintoleransen som gir ADD-symptomene og at diagnosen dermed kan være feil? Burde jeg be om en ny vurdering nå etter å ha lagt om kostholdet? Jeg har også hatt veldig god effekt av neurofeedback trening og KiD kurs (kognitiv "terapi"), og er nå kvitt både angst og stadig tilbakevendende depresjoner. Dermed føles ikke lenger livet så overveldende som det var tidligere, og behovet for trøstespising er minimert. Mange av de utfordringene jeg hadde satt "bare" i eget hode (selvdestruktive tankemønster). Nå ser jeg mye klarere på ting og livet føles godt å leve ;-)
Svar fra lege
Diagnoser er noko kunstig - det er samling av nokre symptom som blir kalla kriterier. Fyller du nok kriterer, får du diagnosen. Det seier ingenting om årsak og dermed heller ikkje om naturleg behandling. Diagnosesystema starta som systematisering for forsikringsbransjen i USA. Melke og glutenintoleranse og danning av opioide peptidar er kjente årsaker til AD(H)D og mange andre sjukdommar/tilstandar. Veldig mange får rask effekt av å kutte det ut. Mjølka er homogenisert og pasteurisert - eg vil seie ødelagt- og gluten er så endra at vi egentleg ikkje har system for å bryte det ned. (Fasano kan mykje om det) Neurofeedback er også bra. Uten ADD, symptom, angst og depresjoner kan det hørest ut som om du er psykisk frisk? Da kan det vere fint å få sleppe diagnosene. Da slepp ein ofte også eit medisinpress. Det kan også ha betydning for forsikring framover f.eks. Å finne eit godt kosthald som kroppen og hjernen din trivest med kan toppe betringa og du treng truleg ikkje å vere sjuk. Sjølv får eg "angst" av melkeprodukt - det skal ikkje store mengdene til. Litt fløyte i kaffen gjer at eg vaknar med uro og hjertebank neste morgon. Om du ikkje kjem heilt i mål med desse råda, går et an å sende prøver til USA (Pfeiffer) - Lab1 i Oslo kan gi råd om behandlarar som kan dette. Lykke til med eit friskt liv.
Jeg er en 59 år gml, kvinne. Har nylig fått beskjed om at mitt langtidsblodsukker, etter å ha vært i "grenseland" i mange år, nå er 6.7, altså forenlig med diabetes type 2. Jeg har blitt behandlet for hypertensjon i flere år, med Atacand Pluss og Lerkanidipin. Bruker også Aerius pga. allergi, atopisk eksem, psoriasis og urticaria. Påvist allergi mot støvmidd. Har bronkial asthma, og residiverende infeksjoner i luftveier. Har også residiverende infeksjoner i hud og bindevev, jfr. over. Problemer med bicepstendinitter, supraspinatustendinitter, plantarfascitter begge føtter (har betydelige hulføtter, og har hatt rupturer av plantarfascier bilateralt. Har spinalstenose i flere nivåer i cervicalcolumna, og prolaps i cervicalcolumna. Altså betydelige degenerative forandringer. Har arbeidet hardt i 37 år, hatt mange påkjenninger. Dårlig søvnkvalitet, og lite søvn pga. langvarig høyt stressnivå. Ønsker å bedre helsetilstanden min. Trener i snitt 50 min.
Svar fra lege
Det var masse. Tøft at du greier å trene og det er lurt og viktig å fortsette med det. Du har mange livsstilsssjukdommer og det kan hørest ut som om du har inflammasjoner - at immunsystemet ditt reagerer på eget vev. Eg kan ikjke gå inn på alt, men kan prøve å gi nokre generelle råd. 1. Kutt sukker - les deg opp på det, f.eks bøkene til legen - dei er veldig gode. Sukker er gift for kroppen og vi treng det ikkje. Det går godt an å få ned blodsukkeret ditt med sukkerfri kost. Du må finne det nivået du tåler, men etter mange år med stor utskilling av insulin på grunn avfor mykje karbohydrat- tåler du ikkje så mykje. Her får du også gevinst i forhold ltil inflammasjoner i kroppen din og tarmfunksjon mm. 2. Tarmpleie er viktig. Fordøyelsen må vere god for at kroppen skal fungere. Eg har skreve litto mdet i andre innlegg her, men det er ofte godt å ha ein veiledar og hjelpar . 3. Forholdet mellom omega3 og 6 feittsyrer er viktig. Omega 3 er antiinflammatorisk - men vi må ha pase mengde gode omega6 feittsyrer også. Det er veldig lett å bli for høg på omega 6. 4. D-vitamin er også viktig for immunsystemet ditt + masse anna. 6. Sink er viktig for immunforsvaret- kan sjekkast med vanleg blodprøver. Generelt er det viktig at kroppen har dei byggesteinane den treng for å fungere. 7. Antioopksydantar - viktig for å rydde - er antiinflammatorisk. 8. STRESS- den store syndaren. Eg har stor tru på mindfulness/ oppmerksomt nærvær. Gradvis meir fokus på her og no - slappe av og vere til stades med pusten sin, ikkje tenke fortid eller framtid. Yoga og meditasjon er bra. Når du får kontroll på stresset, vil truleg søvnen også bli bra. Stress oppfatter kroppen som fare og han let deg ikkje sove når du har ei løve i hælane- da må du berge liv. LItt og litt endring vil gi effekt på sikt, og da trur eg at ønsket ditt om betre helse blir oppfylt. Lykke til.
Hvorfor blir det verk i kroppen og dårlig selvfølelse bare etter to dager med utskeielse?
Spørsmål
Denne helgen har det gått gale. Spist andre ting enn jeg ikke har spist på lang tid. Hvorfor blir det verk i kroppen og dårlig selvfølelse bare etter to dager med utskeielse?
Svar fra lege
Dersom du har vore snill med kroppen din ei stund- dvs ikkje fora den med ting den oppfattar som farleg, vil den slappe av og stole på deg og redusere "forsvaret". Dersom du da sjokkerer den med dårleg mat, vil han rope høgt og tydeleg. Desom du et mat du er intolerant overfor, vil det kjennast slik. Både fysisk og psykisk smerte. Det er berre å lære av det og lytte til kroppen din som er veldig klok - start med ny frisk og ver glad for at kroppen melder så tydeleg. Et det kroppen din vil ha og treng - så slepp du dette. Mat er energi og byggesteinar- ikkje alt muleg anna. Vi kan ha det kjekt og kose oss med mykje anna enn søppelmat. Ellers er det menneskeleg å feile- vi må berre ta konsekvensen av det.
Apropos mettet og flerumettet fett. Nå hører vi at planteoljer kan være mer skadelig enn feks smør. Men hva med frokostblandingene som jeg har hygget meg med, solsikke,gresskar,sesam,linfrø og nøtter. Bør jeg være forsiktig med frøene også? Jeg spiser jo en del knekkebrød med samme frøene
Svar fra lege
Planteoljer har mennesker bearbeidd- dei blir veldig ustabile og harskner lett. I sin naturlege form er dette så stort ikkje problem. Slik eg har forstått det, er det og mindre fare for omega 6 overskot når du et dei i naturleg ubearbeidd mat. Da får du også alle dei gode hjelpestoffa som er der. Om du lurer på om du får for mykje omega 6- kan du sjekke dette med enkle prøver (Sanhelse eller Test4life f.eks) Godt råd å oppbevare frø og nøtter mørkt og kaldt. Alt med måte uansett - det er noko med for store mengder same kva det er. Også vatn kan det bli for mykje av.
Hvordan blir det når jeg nå går over på lavkarbo igjen?
Spørsmål
Spørsmål fra medlem:
Hei! Jeg har gått på lavkarbo i ca 1 år og fikk en veldig fin vekt med det. Men jeg fikk etter hvert et enormt mel-behov. Og det gjorde at jeg etter hvert gikk over til "vanlig mat. Vekten har økt utrolig mye. Jeg har i tillegg sluttet med antidepressiva. Hvordan blir det når jeg nå går over på lavkarbo igjen?
Svar fra lege
Eg rekner med at du vil bli friskare på alle måtar i tillegg til at du går ned i vekt. Energilagring krev insulin, så den greiaste måten å ikkje legge på seg er å halde blodsukkeret lågt. Det er eit visst energireknskap, men å unngå sukker/mat med høg glycemisk index er viktigast. Du kan sikkert dette. Eg har aldri høyrt at vi liksom har eit naturleg melbehov - etter 1 år skulle også avhengigheit av høgkarbomat/gluten vere over. Det er vel meir alle freistingane overalt og alle som seier at vi må leve "normalt" som blir for vanskeleg å stå imot? At du ikkje bruker antidepressiva, kan hjelpe deg til å gå ned i vekt. Det er mange som legg på seg av psykofarmaka. Ellers veit ikkje eg heilt sikkert korleis det blir, men mi erfaring er at det alltid er store fordelar med eit kosthald som er naturleg for kroppen - sukker er eit unaturleg stoff for oss og vi har ikkje system for å takle dei høge blodsukkerveridane vi får av eit "normalt" kosthald. Kos deg med masse god lågkarbomat og gle deg til eit betre liv.
Har du et annet råd om hvordan man kan få hormonene i balanse igjen uten hormoner og hvor lang tid det vil ta…
Spørsmål
Hei Et spørsmål i siste liten: Hormonene mine er i ubalanse etter mange år med P-pill, p-ring o.l., noe min akupunktør konstaterer etter at jeg har fortalt om vektøkning, frysing, irritasjoner m.m. For å unngå å ta hormoner, har hun bedt meg å ta flere forskjellige vitaminer, samt behandling en gang i uka. Har du et annet råd om hvordan man kan få hormonene i balanse igjen uten hormoner og hvor lang tid det vil ta for kroppen er i balanse igjen? Takk for svar!
Svar fra lege
Dette vart eit stort spørsmål som eg kanskje ikkje kan svare på . Den eg kjenner som er god på naturleg hormonbehandling, er Leif Ims. Søk på han og ta kontakt. Han er flink til å svare hormonubalanserte norske kvinner. der kandu få tatt prøve og får råd ut frå det.