Spørsmål og svar om å komme i gang med lavkarbo

Hei. Du har et bra utgangspunkt siden din mann liker lavkarbomat. Det er alltid lettere å gjøre slike endringer sammen. Årsaken til at kvinner legger på seg etter menopause er at østrogennivået faller. Østrogen hemmer lagring av fett i fettcellene og et lavt østrogennivå vil derfor føre til økt fettlagring. En vanlig feil ved oppstart av lavkarbo er at man spiser like store porsjoner som før. Det kan man ikke fordi maten er mer energitett. Man bør spise sakte, kjenne etter om man er mett og slutte å spise når man er passe mett. Dessuten må man ikke spise igjen før man kjenner sult, Dvs man må ikke spise etter klokken eller fordi man bare har lyst på noe. En annen ting du bør vurdere er om du er lavt nok på karbohydratinntaket. Hvor lavt man må ned for å få ønsket effekt er veldig individuelt og her må du prøve deg litt frem. Vei maten du spiser i en uke og bruk verktøyet på Lavkarboklubben til å beregne hva du får i deg. Anbefaler at du leser våre artikler om motivasjon. Du kan også diskutere dette med andre brukere på et av våre forum. Når det gjelder fibromyalgi så har vi erfaring med at mange blir helt kvitt sine plager eller at de blir betydelig bedre på et lavkarbokosthold bestående av naturlig mat laget fra bunnen av. Av stor betydning er stabilt blodsukker, lavt nivå av hormonet insulin og en en optimal balanse mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Se egne artikler om dette. Som motivasjon for kostendring ville jeg hatt å bli bedre av fibromyalgien. Ha fokus der og ta et eventuelt vekttap som en bonus.

Hei. Når det gjelder mandler og nøtter må du bare unngå det du ikke tåler og spise det du tåler. Det er jo mange nøtter å velge mellom. Når det gjelder melk kan man ha intolereanse for melkesukker (laktoseintoleranse) eller melkeproteinet kasein. Hvis man kun har laktoseintoleranse vil de fleste tåle smør og ost som inneholder svært lite melkesukker. Har man proteinintoleranse vil de fleste tåle smør som inneholder lite melkeprotein. Dersom man heller ikke tåler smør bør man kjøpe eller lage GHEE som er smør hvor sukker og protein er fjernet. ernæringsfysiologen lager dette produktet og du skal kunne få det i Meny butikker hvis du spør. Dersom du ønsker GHEE med mere smak kan du tilsette ulike urter. Det finnes ulike yoghurter som er basert på soya. Disse inneholder imidlertid en del stoffer som kan være uheldige for helsen. Det går an å lage yoghurt av kokosmelk - der gav du meg et tips til en ny oppskrift på Lavkarboklubben. Søk evt på internett etter en oppskrift. Odense Erlet (allergimat.no) er et fløteerstatningsprodukt (palmekjerneolje) som kan piskes. Gode erstatninger for melk er kokosmelk, ypperlig til matlaging, særlig supper, gryteretter og "fløtesaus". Finnes hermetisk i asiatiske butikker og noen dagligvarebutikker. Kokoskrem er ypperlig til gryteretter, grønnsaksmos og desserter. Rismelk, soyamelk, mandelmelk og havremelk tåles av noen, men obs sukkerinnhold i de ulike produktene. Å lage nøttemelk selv er også en mulighet. Du har jo oppnådd flotte helseresultater ved å spise lavkarbo. Det er absolutt det viktigste! Hvis du ikke er altfor overvektig ville jeg valgt en av to strategier: Godta kroppen din som den er og sett pris på at den er frisknet til. Studier viser at litt runde kvinner lever lengst :) Blir du for tynn i voksen alder blir rynkene mer markert og huden henger. Strategi to er å redusere porsjonene - ikke spis mer enn at du akkurat holder sulten unna. Hold deg unna alkohol så langt det lar seg gjøre. Øk aktivitetsnivået hvis du er passiv. Styrketrening er best for å øke muskelmassen. Jeg har skrevet et kapittel "Hvorfor går jeg ikke ned i vekt?" i min siste bok Bekreftelsen som kanskje kan være nyttig.

Hei. Det var hyggelig at du liker dette tiltaket. Det er riktig at vi ikke er så opptatt av kalorier fordi vanlige kaloriberegninger ikke stemmer helt med virkeligheten. Det blir litt for langt å gå inn på dette her, men jeg vil anbefale boken "Why we get fat and what to do about it" av Gary Taubes (norsk bok: Hvorfor vi blir fete). I boken forklarer Taubes inngående hvordan hormonene påvirker vekten vår og hva vi spiser. Mine pasienterfaringer stemmer veldig godt med det han skriver. Spesielt insulinresistente personer kan gå opp i vekt på en kaloriredusert høykarbodiett og ned i vekt på en lavkarbodiett med betydelig flere kalorier. Men mengde mat man spiser har også betydning. For betydelig overvektige er dette som regel ikke noe problem fordi de blir mette av en kost med mye fett og lite karbo. De blir gode fettforbrennere og tar energi fra egne fettlagre. Hvis det er snakk om relativt få kilo stiller saken seg litt anderledes. Disse kiloen vil ikke kroppen så lett gi fra seg. Da må man redusere på matinntaket eller kaloriinntaket om du vil. Erfaringsmessig (også vist i studier) er det lettere å holde seg mett når man spiser lavkarbo - selv om porsjonene er små. Hvor mange kalorier du ender opp med på beregningen avhenger av hvor lang tid du ønsker å bruke på vekttapet. Dersom du ikke klarer å spise mat tilsvarende 1300 kalorier uten sult/ubehag ville jeg økt tiden for vektreduksjon slik at kaloriinntaket per dag blir høyere. For vektreduksjon anbefaler vi relativt lite karbohydrater og en høy andel fett. Det betyr ikke at du skal spise veldig mye fett, men energiprosenten fra fett i maten skal være høy. Konklusjon: Hvis du bare veier noen kilo for mye så må du redusere på porsjonene. Dette er for mange lettere å få til på et lavkarbokosthold fordi blodsukkeret er stabilt, du blir en bedre fettforbrenner og har mindre sultfølelse. Kaloriberegningen kan være veiledende i forhold til dette.

Hei. Vårslapphet er et gammelt og kjent begrep. Jeg vet ikke om noen har forsket på dette. Min antagelse er at det skyldes en lang periode med mangel på livgivende sol, lavt nivå av D-vitamin, lavt inntak av friske naturlige grønnsaker dyrket ute, mye innesitting og lite frisk luft. Det er jo vanlig at vi "våkner til live" om sommeren. For å unngå/redusere vårslapphet er det viktig å ta tilskudd av vitamin D3 fra oktober til mai i slike doser at konsentrasjonen i blodet ligger på sommernivå, dvs 100-150 nmol/L. Et hyggelig alternativ er en tur til sydlige strøk før og etter jul. Alternativt kan du ta solarium 10 minutter to ganger per uke i vinterhalvåret. Videre bør en daglig ta en tur ute i frisk luft selv om det ikke alltid frister like mye. Inntak av rikelig med grønnsaker og bær har også betydning. Det kan være lurt å få sjekket vitamin- og mineralstatus i blodet. Min erfaring er at mange ligger lavt på flere vitaminer og mineraler. Årsaken kan være et høyt inntak av kli som binder en del av disse slik at de ikke opptas i kroppen. En annen årsak er at frukt og grønt inneholder bare omtrent halvparten av den mengde vitaminer og mineraler som de inneholdt for 50 år siden. Siden maten vår er av dårligere kvalitet enn tidligere kan kosttilskudd være nødvendig. Noen personer spiser for lite karbohydrater og føler seg ikke helt i toppform. Hvis du for eksempel inntar bare 20 gram per dag ville jeg økt til rundt 50 og registrert om det bedret situasjonen. Karbohydratene bør primært komme fra grønnsaker, bær, sopp, nøtter, frø og usøtede meieriprodukter. Husk også at det er viktig å få tilstrekkelig med hvile og nok søvn!Jeg ønsker deg lykke til. Energitap kan være et fint tema å ta opp i et forum på Lavkarboklubben. Jeg antar at andre med personlige erfaringer vil komme med mange gode råd og tips :)

Hei. Personer med type 1 diabetes som ikke produserer insulin selv og som spiser lavkarbokost bør ta langtidsvirkende insulin slik at kroppen har en jevn strøm av insulin. I tillegg trengs litt insulin til noen eller til alle måltider. Fordelen med et lavkarbokosthold er at man trenger betydelig mindre mengder insulin og det er mye lettere å holde et stabilt blodsukker- som du tydeligvis har erfart. Vi er alle nødt til å ha litt insulin, men store mengder insulin har mange skadelige effekter i kroppen. Personer med type 1 diabetes som vil legge om til et lavkarbokosthold bør ha en del kunnskaper om dette før de setter i gang. Det er viktig å måle blodsukkeret hyppig og registrere hva man spiser og hvor mye insulin som kreves til ulike typer mat. Det er foreløpig ikke så mange personer med type 1 diabetes som spiser lavkarbo. De som gjør det har et stort behov for informasjon og støtte. Mitt ønske er at slike diskusjoner kan foregå på Lavkarboklubbens forum for diabetes. Jeg har savnet et slikt forum for egne pasienter og håper på at personer med diabetes type 1 kan få gode råd, støtte og tips her.

Hei. Dersom man skal vurdere risiko for hjerte- og karsykdom må man vurdere flere parametre enn total kolesterol. Andre viktige blodprøver er HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, triglyserider, langtidsblodsukker, CRP, Lpa og homocystein. Når det gjelder lipider (kolesterolprøver og triglyserider) er det i flere studier vist at profilen blir bedre på et lavkarbokosthold med mye fett sammenlignet med et magert høykarbokosthold. HDL-kolesterol øker på lavkarbo og det er viktig. Forholdet totalkolesterol/HDL-kolesterol sier mye mer om risiko enn total-kolesterol alene. Jo lavere jo bedre og helst under 4. Studier har vist at på et lavkarbokosthold faller triglyserider, HDL stiger og LDL-partiklene får en stor og luftig form. Dette er en gunstig profil. På et høykarbokosthold kan man ha høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol og såkalt små tette LDL-partikler. Dette er en ugunstig profil. Ja jeg ville anbefalt et lavkarbokosthold med kontroll av alle blodprøver etter 6 mnd. Hos noen stiger total kolesterol i begynnelsen, hos andre er det uendret og hos noen går det ned. Jeg har sammen med legen skrevet et kapittel om fett og kolesterol i min siste bok Bekreftelsen. Vi skal også lage artikler om dette som vi vil legge ut på Lavkarboklubben. Noen fastleger har oppdaget at lavkarbokosthold kan være gunstig for en del pasienter. Håper det blir flere etterhvert. Fastlegen blir fornøyd hvis blodprøvene blir bedre :)

Hei. Fint at du meldte deg inn her - håper du vil få nytte av det. Det er vanskelig å redusere vekten hvis man blir sittende mye i ro pga sykdom/skade. Da må man være ekstra påpasselig med hva man spiser og mengde man spiser. Blodsukkeret reduseres hvis du reduserer betydelig på karbohydratinntaket. Ved insulinresistens er det ofte høyt fastende blodsukker som tar lengst tid før det blir normalisert. Få også målt langtidsblodsukker - det gir et bilde av blodsukkeret over 2 mnd. Blodtrykket går som regel ned på lavkarbokosthold. Jo lengre blodtrykket har vært høyt jo lengre tid tar det før det faller. Hos noen blir det normalisert i løpet av uker, hos andre kan det ta 6 mnd. Hvis det er store forandringer i blodårene kan det være at det aldri blir helt normalt. Anbefaler at du leser våre motivasjonsartikler i tillegg til mange andre artikler som er relevant for deg. Start også en diskusjon på et forum så får du forhåpentligvis støtte og råd av andre som er med i klubben. God bedring og lykke til.

Hei anbefaler oss å spise minst 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker per dag. Noen har oppfattet dette til 5 frukt om dagen og da får man i seg mye sukker. Vi anbefaler hovedsakelig inntak av grønnsaker og bær. Slanke friske aktive personer kan også spise litt frukt. Hvis man ønsker et lavt inntak av karbohydrater pga fedme eller livsstilssykdommer anbefaler vi mest grønnsaker som vokser over jorden. Dersom du spiser 500 gram grønnsaker (variert) som vokser over jorden får du i deg ca. 10 gram karbohydrater. Generelt anbefaler vi å spise masse grønnsaker. Du får minst like mye vitaminer og mineraler via grønnsaker som frukt. Fra frukt får du i tillegg endel sukker. Hvis du har problemer med svingninger i blodsukkeret anbefaler vi at du spiser frukt sammen med fett og proteiner. f.eks nøtter først og deretter en frukt. Vi som spiser lavkarbo spiser mye grønnsaker. Siden vi dropper potet, ris og pasta fyller vi middagstallerkenen med fargerike grønnsaksretter :). Hilsen sofie

Hei
Vi trenger noe ulik fordeling. Det er avhengig av kjønn, alder, muskelmasse, treningsmengde ol.Energiprosent protein kan ligge i området 10-20 % for de fleste. Hvis du f.eks inntar 15 energiprosent fra protein, 75 energiprosent fra fett så blir det igjen 10 % til karbo. På 2000 kcal blir det 50 gram karbo. Hvis du reduserer til 5 % karbo fordi du ønsker raskere vektreduksjon bør du øke fettandelen til ca. 80 %. Noen trives bedre med å øke proteinmengden til 20 %. Å spise noe særlig mer protein er ikke nødvendig for de fleste. Når så stor andel av maten er fett må man spise mindre porsjoner enn på en karbohydratrik mager kost. Dette fordi maten er mer energirik. Dessuten metter den bedre slik at du ikke trenger spise så ofte eller så mye. Man kan ikke spise ubegrensede mengder mat på lavkarbo og forvente vektreduksjon. Lytt til kroppen din og bare spis når du er sulten. Hilsen sofie

Hei. Det var hyggelig :) Godt spørsmål. Vi har mange oppskrifter på lager uten melkeprodukter og skal legge dem ut etterhvert. De fleste i Norge tåler melkeprodukter bra, men vi møter flere og flere pasienter som ikke gjør det. Dette kan blant annet påvises ved hjelp av matintoleransetester. Men mange merker det jo selv på kroppen. Det er riktig at noen legger lettere på seg av melkeprodukter enn andre. Kjenner ikke noen forskning på dette og har ikke hørt at det gjelder spesielt kvinner. Har personer med diabetes type 1 som merker at blodsukkeret stiger selv ved inntak av fete, usøtede melkeprodukter og de må sette mer insulin. Insulin er et fettlagringshormon som også hemmer fettforbrenningen. Dette er vel forklaringen, og det samme vil gjelde for ikkediabetikere som responderer med en høy insulinproduksjon etter inntak av melkeprodukter. Dersom man drikker melk får man i seg relativt mye sukker. 1 liter melk inneholder ca. 50 gram sukker.

I prinsippet burde vi ikke trenge kosttilskudd. Men problemet med dagens kost er at den inneholder betydelig mindre mengder vitaminer og mineraler enn for 50 år siden. Du blir bedre ernært på en variert lavkarbokost enn på en kornbasert kost. Innmat er veldig næringsrikt, men det spiser vi ikke så mye av. Liker du lever ol så anbefaler jeg det. Ved oppstart ketogen kost (veldig lite karbo 20-40 gram per dag) kan det være nødvendig med tilskudd av magnesium. Et greit alternativ er å salte maten godt, drikke farris og buljong. Mange har lave nivåer av vitaminer og mineraler i blodet når de spiser vanlig norsk kost. Mange av disse kan måles i en blodprøve og det kan anbefales dersom du har symptomer på mangler, eller lurer på om du mangler noe. Hilsen sofie

Hei. Mange sverger til honning fordi det nok inneholder noen essensielle stoffer som kan være nyttig for oss. Men du må se på honning som sukker. Det vil si alt med måte. Honning inneholder 70-80 gram sukker per 100 gram vare. Bra at den er økologisk :)

Hei Den beste måten for å sjekke om det faktisk hopper opp og ned er å kjøpe seg et blodsukkerapparat på apoteket og måle. Det er viktig å spise nok fett, spesielt hvis du spiser karbohydrater. Feks nøtter og litt frukt. Fett gjør at magesekken tømmer seg saktere og blodsukkeret holdes mer stabilt. Inntak av kaffe øker adrenalin som igjen kan få blodsukkeret til å stige. Det samme gjelder mye stress. Hvis blodsukkeret stiger er noen mennesker veldig følsomme, produserer mye insulin slik at du får et raskt fall i blodsukkeret. Problemet ditt trenger ikke være STORE svingninger i blodsukkeret, men RASKE svingninger.

Hei. Takk for hyggelig tilbakemelding. Flott at du går turer i terreng - det er den mest naturlige måten for oss mennesker å bevege seg på. Det kommer jo an på hvor mange fridager du har... Hvis du går tur lørdag og søndag kan du jo også legge inn en tur midt i uken. Hvor mye trim som trenges kommer helt an på hva du vil oppnå. Trim er viktig for å holde kroppen vedlike - muskler, skjelett, ledd, lunger hjerte osv. Og trim påvirker psyken positivt og bidrar til at vi sover bedre. Med tanke på vektreduksjon har det relativt liten betydning med mindre man klarer å ikke spise tilsvarende som man forbrenner under treningen. Styrketrening gir økt muskelmasse som igjen bidrar til at vi kan unne oss litt mer mat. Trim for god helse primært :) Vi skal skrive artikler om lavkarbo og trim og legge ut på Lavkarboklubben etterhvert.

Hei. Det var ikke så lett å svare på basert på dine opplysninger. Mange blir oppblåst i magen av å spise mye karbohydrater generelt. Det kan også være frukt og grønnsaker. Noen reagerer spesielt på kål og løk. Bønner og linser er det velldig lett å bli oppblåst av. En annen viktig ting er melk. Noen er intolerante for melkeprotein og/eller melkesukker. Dette kan man påvise ved en blodprøve som analyseres på www.bmlab.no. Tenk gjennom hva du har spist den siste tiden og eliminer matvarer som du har mistanke til. Hvis smertene ikke gir seg bør du oppsøke lege. Følg også med på om avføringen endrer seg.